Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Plastgjenvinning blir dyrere

Økninga i år vil bli 3,50 kroner per rundball

Plastgjenvvinning vil bli dyrere fra 2019 på grunn av at Kina har sluttet å gjenvinne plast fra Europa og USA.

– Plutselig sluttet Kina å motta plast for gjenvinning, og siden vi i hovedsak eksporterte plast til Kina, har prisene stupt og plast hoper seg opp på avfallsmottakene. Nå må det bygges opp en europeisk plastgjenvinningsindustri, men det vil ta tid, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Grønt Punkt Norge, Arve Martinsen.

Fakta om landbruksplast

Det norske landbruket bruker over 12 000 tonn plastemballasje hvert år

85 prosent av denne plasten gjennvinnes og blir til råstoff i produksjon av ny plast

Når du kjøper landbruksplast, er du med på å finansiere en returordning som sikrer at så mye som mulig av plasten går til materialgjenvinning. Ordningen er organisert av Grønt Punkt.

(kilde Grønt Punkt Norge)

I 30 år har containerskip levert billige forbruks­varer fra Kina til Europa og USA, og tatt med seg plast, papp og annet gjenvunnet avfall tilbake på de samme skipene, som ellers ville ha seilt tomme til Kina. Avfallet har kineserne brukt til å lage ny emballasje på nye produkter, som igjen har blitt solgt til Vesten. Men 1. januar 2018 iverksatte kineserne politikken «National Sword», der de nesten over natta la ned forbud mot å importere utenlandsk søppel.

Arve Martinsen fra Grønt Punkt Norge.

Kina alene sto for halvparten av verdens plastmarked, og importstoppen førte til at markedet stoppet helt opp. Fra at en innsamler kunne selge plastfraksjonen som kalles «farget folie» for 2 000 kroner per tonn før importforbudet, omsettes den nå i beste fall for kroner null. I verste fall må innsamler betale for å bli kvitt plasten.

ORDNINGA KAN KOLLAPSE

Og for ytterligere å komplisere bildet for landbruksplast, har EU fra 1. januar endret en forskrift, slik at landbruksplast ikke lenger omfattes av EU-regelverket for innsamling og gjenvinning. Retur av landbruksplast har med andre ord blitt en frivillig ordning, og ordninga kan kollapse om ikke finansieringa gjennom Grønt Punkt Norge bedrer seg.

Innsamlerne får ikke solgt plasten og må betale for å bli kvitt den slik som markedet er nå

Arve Martinsen, Grønt Punkt Norge
Annonse

– I fjor gikk vi 7,5 millioner kroner i minus på landbruksplast. Tidligere lå landbruksplast sammen med annen næringsplast, men nå må landbruksplasten bære sine egne kostnader, forteller Martinsen.

Hittil har Grønt Punkt støttet innsamlerne med 1 000 kroner per tonn, men fra 1. juni har de blitt nødt til å øke støtten med 350 kroner per tonn.

– Innsamlerne får ikke solgt plasten og må betale for å bli kvitt den slik som markedet er nå, og da er vi bare nødt til å øke støtten. Helst så mye at innsamlerne kan kjøre rundt og samle inn plasten, forklarer Martinsen.

Måten dette systemet fungerer på, er at selskapene som er medlemmer i Grønt Punkt, eksempelvis Orkla, betaler GP en sum per kilo plast de selger, som shampoflasker eller tannbørster. GP betaler igjen innsamlere for å samle inn plasten igjen til et resirkuleringsanlegg. Det samme gjelder bedrifter som importerer plast til landbruket, som Felleskjøpet, Fôrsentralen, Rani Plast, Tommen Gran og Jostein Skei.

– Vederlaget for plastimportørene økes fra 1. juni med 1,08 kroner per kilo plast de selger. Før var vederlaget på 1,35 kroner, nå blir det 2,43 kroner per kilo, sier Martinsen.

UAKTUELT Å BRUKE NOE ANNET

Det går med mellom tre og fire kilo plast per rundball, litt avhengig av antall lag med plast og kvali­teten på plasten. Om vi regner med 3,5 kilo plast per rundball, vil denne økninga i vederlag bety at hver rundball vil koste 3,50 kroner ekstra.

Ammekuprodusent Per Reese mener det for hans del er uaktuelt å bruke noe annet enn rundball og plast.

– Jeg har jord på så mange forskjellige steder, at det er helt uaktuelt å drive med noe annet enn rundballer. Men dyrere plast vil kanskje for enkelte gjøre det mer aktuelt med silo, selv om jeg ikke har regna på det her, sier entreprenør og ammekuprodusent, Per Reese.

Resten av saken kan du lese i Norsk Landbruk nummer 7 som kommer 25. april. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Presser rundballer med innholds-deklarasjon