Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Produserte 1600 kilo gjærprotein

Vellykket industriproduksjon fra Foods of Norway

Foods of Norway skal lage gjærprotein av trebiomasse for å erstatte importert soya.
Foods of Norway skal lage gjærprotein av trebiomasse for å erstatte importert soya.

– Vi går i nå inn i en spennende fase hvor vi skal evaluere gjær i fôr til laks i sjøvann, og for smågris under oppdrettsforhold, sier professor Margareth Øverland, leder for Foods of Norway.

Det er nå tre år siden første gang vi skreiv om Øverland og hennes kolleger ved Foods of Norway-senteret på NMBU som har som mål å omdanne kjedelig norsk treflis til en hjemmeprodusert konkurrent til soyaprotein.

Den gangen hadde de produsert gjærprotein i små bioreaktorer på 30 liter. Nå har de skalert prosessen til industriell skala og produsert 1600 kilo gjærprotein basert på sukker fra norske grantrær, skriver de i en pressemelding.

Professor Margareth Øverland leder Foods of Norway-prosjektet som nå har nådd en milepæl i industriell skalering av prosessen med å lage gjærprotein.
Professor Margareth Øverland leder Foods of Norway-prosjektet som nå har nådd en milepæl i industriell skalering av prosessen med å lage gjærprotein.

Sukkeret ble produsert av bioraffineringsselskapet Borregaard, og deretter brukt til å dyrke gjær ved Lallemands fabrikk i Estland. Gjæren skal nå brukes av Foods of Norway i fôringsforsøk med gris og laks i løpet av høsten og vinteren.

– I Foods of Norway følger vi verdikjeden fra grantre til ferdig kjøtt- og fiskeprodukt. Disse forsøkene vil gi viktig informasjon om hvordan de alternative fôringrediensene påvirker dyrenes vekst, helse og produktkvalitet. I tillegg vil storskalaforsøk som dette gi oss muligheten til å se på produksjonskostnader og det totale bærekraftsbildet, sier Øverland i pressemeldingen.

Annonse

På NMBU er det Svein Jarle Horn som leder gruppen som har vært ansvarlig for fermenteringsprosessen.

– At laboratorieresultater kan brukes direkte i en industriell oppskalering slik som dette er unikt, og veldig spennende. Den forskningen og utviklingen vi har gjort i Foods of Norway viser tydelig hvordan bioteknologi kan brukes til å utvikle nye bærekraftige fôringredienser, sier Horn.

Mathieu Castex som er direktør for forskning og utvikling ved Lallemand Animal Ernæring, stemmer i.

– At vi har nådd denne viktige milepælen gjør meg stolt. Det er fortsatt mye arbeid som må gjøres for å nå en kommersiell utvikling, men dette understreker at vi har teknologien som trengs for å gjøre dette mulig, sier Mathieu i pressemeldingen.

Og Gudbrand Rødsrud, teknologidirektør ved bioraffineriet Borregaard, er enig.

- Denne produksjonen demonstrerer at det finnes muligheter for å utvikle bærekraftige fôrprodukter fra trebiomasse, og gjennom større fôringsforsøk vil det også forsterke vår dokumentasjon av hvilke forretningsmuligheter dette har, sier han.

Dr. Ildar Nisamedtinov er visepresident for forskning og utvikling ved Lallemand.

– Våre partnere ved NMBU har tidligere utført grundige studier når det gjelder bruk av Borregaards gransirup for dyrking av forskjellige gjærarter. Denne kunnskapen er et godt utgangspunkt for oss å videreutvikle og optimalisere prosessen som kan brukes industrielt. Etter min mening er dette et utmerket eksempel på hvordan samarbeid mellom akademia og industri kan føre til nye produkter, sier Nisamedtinov.

Neste artikkel

Fiskå Mølle satser i Midt-Norge