Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
IHA: Odd Vangen og et par ofte portretterte dyrestatuer utenfor Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
IHA: Odd Vangen og et par ofte portretterte dyrestatuer utenfor Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

Profilen: Ridderen

Professor Odd Vangen er slått til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid for dyrevelferd gjennom bærekraftig avl.

I min fartstid i dette bladet har jeg nok skrevet et titalls profilintervjuer à la det du akkurat har startet på. Men jeg må dessverre beklage til alle tidligere intervjukandidater: Jeg har aldri gledet meg så mye til et profilintervju som til dette. Alle som har studert husdyrvitenskap på Ås, har vært innom en av Odd Vangens forelesninger. Selv valgte jeg ikke avl som studieretning, men avl har likevel interessert meg, om ikke på mikronivå. Fornuftig avl legger grunnlaget for resten av fagområdene på husdyrsida. Uten avl – ingen ernæring eller etologi. Dere skjønner, høna og egget og så videre.

– Jeg ble aldri ekspert på noe, sier Odd, som går i sitt 75. år.

– Men jeg ble god på mye, og jeg har fått jobbe utrolig bredt med avlsfaget. Ikke bare har jeg fulgt den norske grisens suksesshistorie, men jeg har fått jobbe med hund og hest, og med bevaringsarbeid av gamle husdyrraser, forteller han.

GLAD: Odd etter overrekkelsen av ridder av første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Foto: Håkon Sparre
GLAD: Odd etter overrekkelsen av ridder av første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Foto: Håkon Sparre

«DU BEGYNNER HOS MEG»

La oss rykke tilbake til start. Odd er opprinnelig møbelhandlersønn fra Mjøndalen. Det kan i så måte virke som at eplet denne gangen falt et stykke fra stammen.

– Som 19-åring hadde jeg et par valg når det kom til studieretning. Jeg ble immatrikulert på matematikkstudiet i Oslo, men hadde også kommet inn på kunsthåndverkslinja på Røros for å bli interiørarkitekt. Likevel hadde jeg en iboende interesse for dyr, og jeg endte opp på studentlinja på Vestfold Landbruksskole, forteller han, og smiler:

– Jeg sa klart ifra at her kommer en agronomkandidat som ikke kan kjøre traktor.

Han påpeker at matematikkinteressen trolig har vært en viktig del av suksessen i avlsforskninga hans.

– Forståelse for genetikk handler mye om forståelse for logikk, akkurat som i matematikkfaget.

I den norske litteraturen snakker vi om de fire store. Og for en journalist som er husdyrnerd, med et lite snev av historisk interesse, faller det seg naturlig å si at Odd gikk i lære hos husdyravlens to, om ikke tre, store: Skjervold, Syrstad og Standal. Førstnevnte, Harald Skjervold, ga Odd inngangsbilletten til avlsforskerverdenen.

– Jeg hadde holdt et foredrag på et seminar i mitt siste år som student, og kom deretter ut i kantina i et av byggene her på campus. Der satt de store avlsgutta, og Skjervold pekte på meg og sa: «Du begynner hos meg», smiler Odd.

FORFATTER: Bildet viser Odd i forbindelse med hans bokutgivelse om norske husdyr. Foto: Håkon Sparre
FORFATTER: Bildet viser Odd i forbindelse med hans bokutgivelse om norske husdyr. Foto: Håkon Sparre

DE STORE

Og selv om dette intervjuet handler om Odd, må vi også si litt til om Harald Skjervold (f. 1917–d. 1995). Han er en av de få norske landbruksforskerne som i sin tid ble internasjonalt kjent. Han var tidlig ute med å bruke databehandling i avlsarbeidet, han var framoverlent og tok tak i faggrenen genteknoloigi da den dukket opp. Han var også en viktig bidragsyter for studentene, slik at de fikk tilrettelagt og oppdatert kunnskap på feltet.

– Og rundt seg hadde han mange gode og kloke forskere. Blant annet Ola Syrstad og Nils Standal (f. 1932–d. 2021). Sistnevnte var en svært viktig mentor for meg, meddeler Odd.

Standal overlot sine seleksjonsforsøk på svin til en fersk Odd Vangen tidlig på 70-tallet.

– Jeg fikk publisert studier på sideeffekter av seleksjon. Det vil jeg si ble grunnlaget for hele min vitenskapelige karriere. Det å forstå alle de andre egenskapene vi endrer når vi selekterer sterkt for et eller annet, sier han.

Og det er vidsynet som i stor grad har ført Odd til riddertittelen. At det må ligge et bredt spekter av egenskaper til grunn i avlen, for å få robuste og friske dyr.

– Da jeg startet å jobbe med svineavl, snakket vi jo bare om spekk og tilvekst, sier han, og legger til:

– I dag inkluderer for eksempel avlsmålet hos landsvin syv grupper av egenskaper: Produksjon, slaktekvalitet, kjøttkvalitet, kullstørrelse, reproduksjon, morsevne og styrke/helse.

HISTORISK: Harald Skjervold forklarer trolig prinsippene med datatomografi i sin spede begynnelse. Foto: Harald Brynhildsen/NLH
HISTORISK: Harald Skjervold forklarer trolig prinsippene med datatomografi i sin spede begynnelse. Foto: Harald Brynhildsen/NLH

BREDDE

Av husdyra er det helt klart grisen Odd har fulgt tettest.

– Jeg satt 30 år i det som da var Avlsrådet for gris hos Norsvin, forteller han, og nevner Norsvins tre ledestjerner fra 1960-tallet som en formel for suksess for avlen på husdyr i Norge: Bondens selvbestemmelsesrett, vitenskapens landevinninger og framgang for de mange.

Annonse

Men balansegangen er hårfin, og det er ingen enkel jobb å administrere dette. Det vil nok de som avler husdyr, men kanskje i større grad de som avler for eksempel hund og hest, kjenne seg igjen i.

– Avlsarbeid handler om kollektive løsninger. Vi er heldige på husdyrsida, hvor organisasjonene kontrollerer avlen og eier hanndyra. Slik er det selvfølgelig ikke på hest og hund, og det får nødvendigvis noen konsekvenser, sier professoren.

Og Odd snakker igjen av erfaring. Han har selv vært rytter og kåringsdommer på hest. Han har sittet som formann i Norsk Varmblod, vært avlsrådsleder for Norsk Hestesenter og var med å starte kvalitetsbedømmelsen for Norsk Varmblod i Norge i 1981.

– På hobby- og kjæledyrfronten er det jo sånn at de fleste dyreeiere har få individer, og de blir ofte veldig opptatt av enkeltdyret. Det kan lett bli slik at populære hanndyr blir brukt mye. En førstepremiert hingst for eksempel, eller en godt premiert hannhund. Alle vil bruke den, og i neste generasjon sitter vi igjen med bare sønner å bruke videre etter disse. For å sette det litt på spissen, sier han.

HEST ER BEST: Odd har lang erfaring med hest, både privat og faglig. Her representert ved varmblodsridehest-hingsten Aros 187RH.  Foto: Norsk Varmblods hingstekatalog
HEST ER BEST: Odd har lang erfaring med hest, både privat og faglig. Her representert ved varmblodsridehest-hingsten Aros 187RH. Foto: Norsk Varmblods hingstekatalog

HUNDEPROBLEMER

Innavl og innavlsdepresjoner er for mange åpenbare effekter av å ikke avle bredt nok. En av de andre effektene er, som Odd har forfektet hele karrieren, at dersom du bare bryr deg om én egenskap, mister du enormt mange egenskaper på veien. Har du hund, eller er litt over snittet avlsinteressert, er sjansen stor for at du har fått med deg at hundeavl har vært på dagsordenen den siste tida. Norsk Kennel Klub, to raseklubber og seks oppdrettere ble i januar domfelt for brudd på dyrevelferdsloven gjennom avl på de aktuelle rasene. I salen satt Odd Vangen, innkalt som ekspertvitne. Selv vil han ikke mene noe om enkelte rasers rett til å eksistere, men han er tydelig på én ting.

– Å avle kun for eksteriør, får uheldige følger. Jeg er stadig til stede på flere av raseklubbenes møter for å holde foredrag om avl. Det er lettere å få gehør for faget hos dem som har raser som også prøves for andre ting enn eksteriør. Jaktprøver og bruksprøver gir automatisk et bredere avlsmål, selv om man selvfølgelig ikke er fritatt for problemer på disse rasene heller. Jeg er nok ikke alltid en ønsket mann i hundemiljøet, sier han.

PURKA: Odd Vangen har fulgt det norske landsvinet og de andre rasenes eventyrlige utvilking de siste 50 årene svært tett. Foto: Norsvin
PURKA: Odd Vangen har fulgt det norske landsvinet og de andre rasenes eventyrlige utvilking de siste 50 årene svært tett. Foto: Norsvin

ET HEDERSMENNESKE

Utdelinga av utmerkelsen ridder av første klasse skjedde i festsalen i Urbygningen ved NMBU på Ås, den eldste av bygningene på campus. Det kan på flere måter sies å være på historisk grunn.

– Jeg ble immatrikulert i samme sal i 1967. I 1981 forsvarte jeg doktorgraden min her, sa Odd i talen sin under utdelinga.

Han fortalte også om et bilde som ble tatt av ham og Harald Skjervold på trappa utenfor Urbygningen.

– På bildet står jeg noen trinn høyere opp enn ham, slik at Skjervold ser opp på meg. En umulighet, tenkte jeg da, sier han smilende.

Odd har i mange anledninger påpekt at han står på skuldrene til utrolig mange, og at like mange skal ha takk for at han har hatt den karrieren han har hatt. Kollegaer, studenter, husdyrnæringa, familie, venner. Lista er lang. Men lista over folk som står på hans skuldre igjen, er kanskje enda lengre. Takketalene under utdelinga viste nettopp det. Kansellisjef Mette Tverli, som på vegne av slottet delte ut ordenen, sa dette:

– Du beskrives som idérik og modig, sterk og samlende. En som ser helheten og setter ting i lange perspektiv. Det sies at du er en som bryr deg, viser omsorg, er lyttende, varm og imøtekommende. En vitenskapsmann i verdensklasse. Et sant hedersmenneske, og med et genuint ønske om å gjøre en forskjell. Og det har du gjort.

GOD DAG: Odd og kansellisjef Mette Tverli under overrekkelsen. Foto: Håkon Sparre
GOD DAG: Odd og kansellisjef Mette Tverli under overrekkelsen. Foto: Håkon Sparre

STILL GOING STRONG

Da jeg satte meg ved bordet sammen med Odd, tenkte jeg faktisk at jeg hadde en pensjonist på motsatt side. Dumt tenkt, for selvfølgelig er Odd fortsatt brennende engasjert i så mangt.

– Jeg underviser fortsatt i fire fag. Jeg holder stadig faglige foredrag og innlegg, både på husdyr og hund og hest. Jeg er programansvarlig i Oslo Rotaryklubb og er aktiv i lokalpolitikken. Jeg er helt sikker på at mye av grunnen til at livet mitt som vitenskapsmann ble som det ble, er fordi jeg i de aller fleste tilfeller har takket ja. Å selv vise engasjement og ta initiativ, har vært svært berikende for meg, meddeler han.

Odd sitter fortsatt som medlem av avlsrådet til kjøttfeorganisasjonen Tyr. Et tett og godt samarbeid mellom akademia og næringa blir trukket fram som en av hans suksesskriterier for faglig gjennomslagskraft.

– Jeg håper avlsorganisasjonene holder på det også i framtida, selv om de etter hvert begynner å få solide fagavdelinger på avl selv, sier han, og som den offensive 75-åringen han er, avslutter han:

– Hvis jeg hadde fått et liv til i avlsarbeidets tjeneste, skulle jeg ha jobbet med epigenetikk.

Og til alle som ikke er helt sikre på definisjonen av dette, skriver Store norske leksikon følgende:

«Epigenetikk er vitenskapen om arvbare, reversible endringer i genaktivitet, uten at rekkefølgen på DNA-sekvensen endrer seg.» Trenger du utdypende forklaring, anbefaler jeg å booke et foredrag med foregangsmannen Odd Vangen.

Neste artikkel

Bondekollegaen