Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prosjekt Innlandsfjøset

Skal hjelpe de små produsentene mot omlegging til løsdrift.

PÅ BÅS: Prosjektet Innlandsfjøset skal finne fram til lønnsomme fjøsløsninger for besetninger under 30 mjølkekyr. Arkivfoto: Norsk Landbruk
PÅ BÅS: Prosjektet Innlandsfjøset skal finne fram til lønnsomme fjøsløsninger for besetninger under 30 mjølkekyr. Arkivfoto: Norsk Landbruk

1. januar 2034 trer kravet om løsdrift for storfe i kraft. Prosjekt Innlandsfjøset er kjørt i gang for å finne lønnsomme løsninger, spesielt for dem som skal bygge mindre løsdriftsfjøs enn 30 båsplasser. Det er finansiert av Innlandet fylke og Innovasjon Norge Innlandet. Prosjektet er eid av Høgskolen i Innlandet, men gjennomføres i samarbeid med Tine Rådgiving, Norsk Landbruksrådgiving og åtte pilotkommuner i Innlandet.

SELV OM MANGE MELKEPRODUSENTER ønsker å legge om til løsdrift, opplever flere at prislappen for fjøsprosjektet blir for høy.

– Prislappen blir ofte for høy til at det skapes en lønnsom utvikling. For noen blir denne oppdagelsen spikeren i kista for melkeproduksjon på gården. For andre ender det opp med å gjennomføre en utbygging, som i praksis betyr en svært høy gjeldsbelastning i mange år framover, sier Lars Erik Ruud, leder for Prosjekt Innlandsfjøs ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad.

Lars Erik Ruud, prosjektleder  Arkivfoto: Norsk Landbruk
Lars Erik Ruud, prosjektleder Arkivfoto: Norsk Landbruk

RUUD KAN OPPLYSE OM at på landsbasis er 2 900 besetninger lagt om til løsdrift allerede, mens vi fortsatt har 4 300 båsfjøsbesetninger igjen.

– Båsfjøsbesetningene har en gjennomsnittlig størrelse på 19 kyr, mens dagens løsdriftsbesetninger har 43 kyr, sier han.

Annonse

Videre peker Ruud på utfordringene som de små og mellomstore besetningene har, ved at det er langt færre kyr å dele byggekostnadene på.

– Mange har søkt å løse dette ved å kjøpe mer kvote, men dette er heller ikke gratis. I tillegg må en ofte skaffe mer spredeareal og utvide grasarealet på en eller annen måte. Samtidig kan man stille spørsmål ved hvor bærekraftig et slikt dekk- og diesel-landbruk egentlig er, sier prosjektlederen.

PROSJEKTET SKAL DERFOR finne fram til lønnsomme fjøsløsninger for besetninger under 30 melkekyr. I korte trekk skal prosjektet lære av pilotprosjekter i de åtte spesielt utvalgte kommunene.

– Selv om vi konsentrerer oss om disse åtte kommunene, skal informasjonen som kommer fram i prosjektet, gjøres allment kjent, sier Lars Erik Ruud.

– Nå i oppstartsfasen av prosjektet ønsker vi spesielt å komme i kontakt med melkeprodusenter som har tenkt å legge om til løsdrift i løpet av ett til tre år. Er du en av disse, og bor i én av vertskommunene, kan du melde din interesse, oppfordrer Ruud.

De åtte vertskommunene i Innlandet

Trysil, Engerdal, Vang, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner

Neste artikkel

Lykkes med høy norskandel