Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rekordavdrått, tross tørkesommer

Den norske gjennomsnittskua har aldri produsert mer melk enn i 2018, men årsoppgjøret viser også en sterk økning i kraftfôrmengdene.

Oppover: Gjennomsnittsytelsen i norsk melkeproduksjon fortsetter å øke. Økningen i 2018 kom på tross av tidenes tørkesommer. Foto: Camilla Mellemstrand

Det har vært stor spenning knyttet til hvordan tørkesommeren ville slå ut på avdrått, kjemisk innhold i melka og kutallet.

Nå foreligger fasiten, i form av årsrapporten fra Kukontrollen 2018.

Fasiten viser at Dagros aldri har produsert så mye melk som i 2018.

NRF dominerer

En årsavdrått på 7986 kilo melk per årsku eller 8373 kilo energikorrigert melk per ku, er den høyeste gjennomsnittlige avdråtten som er registrert og en økning på 257 kilo energikorrigert melk sammenliknet med året før.

Annonse

Fettprosenten har gått litt opp, fra 4,27 til 4,29, mens proteinprosenten ligger stabil på 3,45 prosent.

Gjennomsnittsbesetningen har nå 28,7 årskyr, en økning på ei årsku sammenliknet med året før.

Det er fremdeles NRF som dominerer i statistikken. Hele 92,4 prosent av kyrne i Kukontrollen er norsk rødt fe, mens nærmere fem prosent er holstein og litt over én prosent er jersey.

Bøndene snudde seg kjapt

Tine rådgiving la sammen med de andre samvirkeorganisasjonene og Norsk Landbruksrådgiving, fra juli av ned en stor innsats for å veilede produsentene i fôring med små grovfôrmengder og disponering av grovfôret gjennom vinteren. Det ble importert rundballer fra Island, og fôring med halm til mjølkeku fikk sin renessanse.

– Resultatene i Kukontrollen viser at produsentene responderte raskt og tilpasset seg situasjonen. Kraftfôrmengdene økte umiddelbart og viste en stor økning utover høsten i forhold til året før. I tillegg viste fjorårets førsteslått seg å være av god kvalitet. Både mjølkeytelsen og fett- og proteinprosenten steg markant utover høsten. I desember 2018 var dagsavdråtten omtrent en kg høyere enn året før. Sammensetningen av kraftfôrblandingene har vært en viktig faktor. Lavere kornavlinger enn normalt har åpnet for større andel import av karbohydratråvarer. Disse endringene er sett i sammenheng med at forholdstallet økte og mange mjølkeprodusenter så dette som en mulighet til å produsere mer mjølk, forklarer Tone Roalkvam, spesialrådgiver i Tine rådgiving i en artikkel på Tines nettsider.

Neste artikkel

Stort behov for fornyelse i melkeproduksjonen