Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Så gamle bør kvigene være når de kalver

Bedre økonomi hvis kvigene kalver ved 22-måneders alder, konkluderer Jon Kristian Sommerseth ved NMBU

For å unngå redusert melkeytelse i første laktasjon har anbefalingene for oppdrett av NRF-kviger vært at tilveksten bør være begrenset før kjønnsmodning, noe som har ført til at 26 måneder er gjennomsnittlig alder ved første kalving.

Men disse anbefalingene, som er basert på danske studier fra 1980 og 1990- tallet, har bare sett på melkeytelsen i første laktasjon, og ikke tatt hensyn til den totale melkeproduksjonen i hele kuas livsløp.

Hele levetiden

Stipendiat Jon Kristian Sommerseth ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har i sin doktorgradsavhandling sett på faktorer som påvirker lønnsomheten over hele dyrets levetid, slik som de økonomiske effektene av forskjellig tilvekst på rekrutteringskviger. Han konkluderer med at det er bedre økonomi å la kvigene kalve allerede ved 22 måneders alder.

─ De danske studiene hevder at høy tilvekst i tidlig fase kunne være skadelig for jurutvikling og melkeytelse i første laktasjon, fordi det blir for mye fettvev i stedet for kjertelvev. Det har seinere vist seg at dette ikke var tilfelle, og at det er vekt og alder, det vil si tida det tar for dyret å nå en viss kroppsvekt, som er avgjørende for jurutviklingen, og ikke høy tilveksthastighet, sier Sommerseth.

Høyere vekstkurve enn tidligere

I tallmaterialet til Sommerseth hadde han både kviger som vokste raskt og de som vokste litt senere. Og selv om de som vokste raskest hadde noe mindre melkeproduksjon i første laktasjon, var produksjonen nokså lik for alle tilvekstkategorier over hele dyrets levetid.

Ifølge Sommerseth har den genetiske utviklingen, etter hvert som det blir selektert for mer melk og større dyr, gjort at den optimale vekstkurven er høyere enn tidligere, noe som legger til rette for kjønnsmodning og inseminering ved lavere alder.

Jon Kristian Sommerseth har nylig avlagt doktorgrad ved NMBU

Sparer fjøsplass og arbeid

Annonse

I forhold til økonomisk teori er det om å gjøre å få tidlig avkasting på investert kapital, og tidligere kalving er en måte å øke lønnsomheten på.

─ Hvis bonden får kviga til å vokse fortere og kalve tidligere, så kommer inntekta tidligere. Kostnader i oppdrettet på slik som fôr, fjøsplass og arbeid blir også lavere, sier Sommerseth.

Ifølge Sommerseth vil kalving ved 22 måneders alder kunne gi en økt lønnsomhet over dyrets levetid på mellom 11 og 36 prosent. I førsøkene fant ikke Sommerseth at den tidligere kalvingen hadde noen negativ effekt på kvigene.

─ Dersom kvigene er nærmere voksenvekt ved kalving reduseres også behovet for energi til senere vekst, som gjør at mer av energien brukes på melkeproduksjon.

God skjøtsel en forutsetning

For å få til en mest mulig lønnsom produksjon er godt dyrehold en forutsetning, som igjen gir god dyrehelse og dyrevelferd.

Sommerseth mener at det er de som er opptatt av å gjøre de rette tingene og bruke penger på de rette tiltakene, er de som lykkes best med lønnsomheten.

Å praktisere en god forvaltning i kvigeoppdrettet har stor betydning for melkegårdens økonomi. Som det å sørge for at kvigene er i riktig hold.

─ Det er et stort potensial hos melkebønder for å øke lønnsomheten ved å overvåke oppdrettet, for eksempel ved å ta gjentatte brystmål av kvigene, for å kunne oppdage og korrigere avvik fra den planlagte tilvekstprofilen til dyret, sier Sommerseth.

I doktorgradsavhandlingen kartlegger Sommerseth områder ved driften som bønder kan fokusere på for å øke lønnsomheten. Avhandlingen til Sommerseth er en del av et større forskningsprosjekt med hovedmål å undersøke hvordan tilveksten til rekrutteringkviger påvirker senere melkeproduksjon og lønnsomhet.

Neste artikkel

Stort behov for fornyelse i melkeproduksjonen