Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Salget av Edelgris vokser

Svinekjøttet var i en sårbar situasjon

Svineprodusent Lars Ingvald Talberg er med på Norturas Griseløftet. Grisene skal ha 15 prosent mer plass og mer strø og rotemateriale enn hva kravet i forskrften er.
Svineprodusent Lars Ingvald Talberg er med på Norturas Griseløftet. Grisene skal ha 15 prosent mer plass og mer strø og rotemateriale enn hva kravet i forskrften er.

– Bakgrunnen for dette Griseløftet-prosjektet var at vi så stagnerende eller til og med nedadgående salg av svinekjøtt. Og forbrukerundersøkelser viste at forbrukerne forbandt svinekjøtt med dårlig dyrevelferd og høyt antibiotikaforbruk. Mange forbrukere ytret til og med et ønske om at de ville spise mindre gris. Det eneste positive de hadde å si om svinekjøttet, var at det var billig, og det er en sårbar situasjon å være i. Det er mange land som kan produsere svinekjøtt billigere enn oss, sier Odd Magne Karlsen.

Han er fagsjef for svin i Nortura og har vært med på Griseløftet helt siden starten for tre år siden. For å se om det var mulig å endre på forbrukernes oppfatning av svinekjøttet, gikk de bredt ut i diskusjoner internt.

– Vi har hatt en lang, grundig og til tider ganske heftig intern prosess, med mye diskusjoner på hvilke tiltak vi kunne sette inn. Flere alternativer har vært diskutert, blant annet det med antibiotikafri produksjon, altså en varestrøm der det ikke er brukt antibiotika noen gang i produksjonen, noe som de selger eksempelvis i Danmark og Finland. Og i de landene har det kanskje noe for seg, men i Norge hadde det ikke vært noe poeng, da vi nesten ikke bruker antibiotika uansett, forklarer Karlsen.

INGEN VAR ENIGE MED OSS

I stedet har de endt opp med et system der slaktegris som behandles med antibiotika, eksempelvis etter halebitt, skal merkes. Men enkeltgriser som behandles, vil være en del av samme varestrøm. I tillegg har de satt et tak på hvor mange prosent av besetninga som kan behandles, før produsenten ikke lenger kan være en del av Griseløftet. Diskusjoner ble det også internt da de skulle finne hvor mange prosent ekstra plass hver gris skal ha.

– Vi endte på 15 prosent ekstra plass, og da var det ingen som var enige med oss. Ikke de som var ambisiøse og ville ha 50 prosent mer plass, ikke de som ønsket ordninga dit pepper'n gror. Problemet er at det er ikke spesielt mye betalingsvilje ute hos våre kunder for ekstra plass. Og ekstra plass, i hvert fall om du går opp 50 prosent, vil koste veldig mye penger, sier Karlsen.

Veterinær og fagsjef for gris i Nortura har vært med på Griseløftet helt siden starten. Her illustrert ved at Karlsen faktisk løfter på en gris.
Veterinær og fagsjef for gris i Nortura har vært med på Griseløftet helt siden starten. Her illustrert ved at Karlsen faktisk løfter på en gris.

Strø og rotemateriale er en annen viktig del av Griseløftet, og der har de lagt seg på en slags «Veileder for hold av svin»-plusslinje, der grisen skal ha tildelt rotemateriale to ganger daglig.

Annonse

– Grisen har en naturlig trang til å rote og tygge på det den finner på bakken. Grisen skal oppleve dagen som positiv, og det gjør den når den roter og tygger på rikelig med halm eller høy i bingen, forklarer Karlsen.

Og «rikelig» er i grunn den eneste forskjellen på kravene som settes i Griseløftet, kontra i forskrift om hold av svin, der kravet er tilstrekkelig. Og Nortura har ikke noe ønske om å konkretisere det noe ytterligere heller, med eksempelvis¨å kreve at hver slaktegris skal ha 100 gram høy per dag.

– Det er mye i en grisebinge som skal fungere, og det er ikke bare å hive x-antall kilo halm om dagen oppi en binge, hvis det fører til at gjødselhåndteringa stopper opp og grisen tisser og driter på liggearealet sitt. Og så må vi kanskje etter hvert utvikle nye og bedre I-mek-løsninger for å håndtere strø og rotemateriale bedre, mener veterinæren.

IKKE MER ENN DET MÅ VÆRE

For denne jobben får svineprodusenten utbetalt 40 øre ekstra per kilo. Tallet kom de fram til ved å se på hvor mye jobb det er med å etterfølge disse reglene, sett opp mot hvor mye betalingsvillighet der er i markedet.

– Det er nok ikke mer betaling enn at skjorta såvidt går nedi buksa, som vi sier i Nordland. Altså er det ikke mer betaling enn det må være. Heldigvis har vi en del produsenter som i grunnen har kjørt omtrent dette systemet i mange år, og som nesten ikke trengte å legge om drifta i det hele tatt, forklarer Karlsen.

Totalt er det nå 110 slaktegris- og 40 smågrisprodusenter som har blitt med på Griseløftet, og Edelgris er det eneste segmentet innen svinekjøtt der Nortura opplever vekst i salg.

I Norsk Landbruk nummer 7 som kommer 23 april kan du lese om hverdagen hos svineprodusent Lars Ingvald Talberg som har lagt om produksjonen i tråd med kravene til Griseløftet.

Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Jule(og)grisen