Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sambeiting gir konkurranse om maten

Storfe og sau konkurrerer om den samme maten når de beiter i lag på skogsbeite.

KONKURRANSE: Sauer og storfe konkurrerer i stor grad om den samme maten, viser et forskningsprosjekt NIBIO og NTNU har gjennomført. Arkivfoto
KONKURRANSE: Sauer og storfe konkurrerer i stor grad om den samme maten, viser et forskningsprosjekt NIBIO og NTNU har gjennomført. Arkivfoto

Hvordan påvirker det utmarksbeitet når stadig flere husdyr går på det samme beiteområdet? Det har forskere ved NIBIO og NTNU kartlagt.

– Det viser seg at storfe og sau har stort overlapp i dietten. Det betyr at jo flere store det er på beitet , desto mindre mat er det for sauen, og omvendt, forteller Hilde Karine Wam, som er forsker i NIBIO.

Sammen med Ivar Herfindal, som er forsker ved NTNU i Trondheim, har hun kartlagt forekomsten av ulike beiteplanter og studert innholdet i møkk fra flere skogsbeiteområder for å se hva husdyra faktisk spiser.

Kunnskapen om husdyra sine matvaner når de beiter i produktiv lavlandsskog var på forhånd svært begrenset. Det skriver NIBIO på sine nettsider.

Ei møkkruke fra en drøvtygger inneholder informasjon om hva "eieren" har spist i løpet av de siste 2-3 døgnene. Hver plante som spises etterlater seg fragmenter av cellestrukturer, som forskerne kan identifisere under mikroskop. Foto: Hanne Merethe Wam.
Ei møkkruke fra en drøvtygger inneholder informasjon om hva "eieren" har spist i løpet av de siste 2-3 døgnene. Hver plante som spises etterlater seg fragmenter av cellestrukturer, som forskerne kan identifisere under mikroskop. Foto: Hanne Merethe Wam.

Studien ble gjort i tre skogbeiteområder på Østlandet med ulike tetthet av dyr. Forskerne fikk bekreftet at både sau og stofe finner mye gras også på skogsbeite, Grasaktige planter, som sølvbunke, smyle, starr og annet gras, utgjorde om lag 20 prosent av de registrerte beiteplantene.

Annonse

Likevel utgjorde gras en enda større andel av dietten til dyra. Med andre ord valgte de oftere gras enn man skulle forvente ut fra hvor ofte de kom over gras i terrenget. Bringebær falt også i smak for både storfe og sau, mens sauen også gjerne valgte urter.

Endring i antall husdyr på utmarksbeite fra 2007 til 2017. Tall fra Landbruksdirektoratets produksjonstilskudd.
Endring i antall husdyr på utmarksbeite fra 2007 til 2017. Tall fra Landbruksdirektoratets produksjonstilskudd.

I Ringsaker var det lavere diversitet, som betyr at de utnyttet færre arter av beiteplanter enn på Nannestad på Romerike og på Vestskauen, som ligger i grenseområdet mellom Drammen og Sande. Årsaken er trolig at beitepresset på ringsaker er høyere.

– Det kan være at den lavere diversiteten i dietten skyldes et høyere beitepress. Sammenlignet med de andre områdene hadde Ringsaker en langt høyere tetthet av dyr, og når dyra opplever større konkurranse om maten kan de ikke tillate seg å være like kresne, forteller Wam.

Sammensetning av plantegrupper i møkka.
Sammensetning av plantegrupper i møkka.

Dyra konkurrerer ikke bare med andre dyr av sitt slag, men også med andre dyreslag. Diettoverlappen varierte fra 76 prosent på Nannestad til 92 prosent på Ringsaker.

Kort fortalt betyr diettoverlapp at plantegruppene som spises av storfe også spises av sau. Det betyr igjen at flere stofe i et område gir mindre mat for sau, og motsatt.

OVERLAPP: Grad av diettoverlapp mellom sau og storfe.
OVERLAPP: Grad av diettoverlapp mellom sau og storfe.

– Dersom målet er å holde beitebruken innenfor ernæringsmessig bæreevne, bør den lokale forvaltningen innhente detaljert kunnskap om hvordan husdyra lokalt påvirker hverandres arealbruk. Dette kan for eksempel gjøres via radiobjeller som samler inn GPS-posisjoner. Dersom et dyreslag viker unna et annet, og dermed må innskrenke sin arealbruk, vil endringer i dyresammensetning, og ikke bare dyretetthet, kunne ha mye å si for beitetilgangen, sier Hilde Karine Wam.

SAMBEITING: Forskerne undersøkte beiting i skogsområder i tre regioner på Østlandet. Arkivfoto
SAMBEITING: Forskerne undersøkte beiting i skogsområder i tre regioner på Østlandet. Arkivfoto

Neste artikkel

Har avlet vekk fødselsvansker