Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauer rensker juletrefeltet

Som en av svært få norske økologiske juletre-bønder var det ikke så mye erfaring å hente for Ingela Grov og Rikard Strømsodd da de anla sitt juletrefelt i 2016.

- Norsk Juletre er mest vant til konvensjonell dyrking, slik at vi har måtte lete litt for å finne gode svar, sier hun.

En av truslene mot de nyetablerte trærne er ugras. Det konkurrerer med trærne om tilgjengelig vann og næring. Mye ugras gir økt produksjonstid, dårlig barkkvalitet og det kan gi fysiske skader på trærne ved at det vokser inn i dem.

- Ugraset er også et fint sted å være for flere av skadedyrene og sykdommene som kan true feltet, sier Ingela.

Det aller viktigste forebyggende tiltaket på ugrasfronten, har fire bein og ullkledd kropp.

En flokk på 15 Shropshire -sauer beiter mellom trærne. Den britiske rasen har utviklet seg til å bli den fremste sauen til bruk som ugressrydder i juletrefelt. Forsøk i blant annet Storbritannia og Danmark har vist at det er nettopp denne rasen som egner seg best på jobb i juletreplantasjer.

Annonse

- De må holde seg til ugraset og ikke spise verken bark eller skudd, sier den ferske saue-og juletrebonden.

Sauen lar den lille granplanta stå, men beiter det som er rundt. Ingela tror rasen har ei framtid hos norske frukt- og bærdyrkere, særlig for dem som driver økologisk. Foto: Marit Glærum.

GODE HJELPERE

Shropshiresauer en rase som ble krysset frem sentralt i England på midten av 1800-tallet. Rasen oppstod for å få en sau som ga mye kjøtt og brukbart med ull. Den ble raskt den mest populære rasen i England og etterhvert i USA. Men utover på 1900 tallet sank populariteten, trolig på grunn av lavere ull og kjøttpriser. At den i dag sees på som en velegnet ugressrydder i både juletre, frukt og vindrueplantasjer” har gitt sauerasen en ny renessanse. Det er spesielt de små trærne som har glede av at Shropshiresauene tar for seg av ugraset.

- Mekanisk fjerning av vegetasjonen eller bearbeiding av jorda er begge deler en trussel særlig mot de små trærne. De kan fort få skader, sier Ingela.

Selv om sauerasen gjennom erfaring har vist seg å være den beste til å gresse i juletreplantasjer, er det ingen garanti for at alle oppfører seg helt som de skal. Forsøk har vist at de litt større dyra er de som gjør de mest fornuftige valgene når det kommer til spising av gress.Værer er heller ikke anbefalt å settes inn i feltene. Det har visstnok også vært diskusjon i miljøet i utlandet om sauene skal ha mye eller lite ull i ansiktet. Konklusjonen har blitt at de som har åpne ansikt er lettere å ha med å gjøre, noe som kanskje ikke er så overraskende.

- Vi må i alle fall følge med på om noen tar feil valg og spiser på trærne. De blir ikke med videre i avlen for å si det sånn, sier hun.

Du kan lese mer om shropshiresauene og juletrærne på Enger i årets siste Norsk Landbruk som er ute nå!

Neste artikkel

Fraråder å bruke værring i mædi-områder