Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Siste sesong med sau for Marianne

Jeg orker ikke mer. Ett lam i ulvekjeften er ett lam for mye , sier Løten-bonde

Gir seg: Marianne Hermansen Meidel elsker å drive med sau, men det skal ikke være sånn at vintersesongen er den beste tida som sauebonde, sier hun.

Du husker henne sikkert. Marianne Hermansen Meidell var dama som sluttet heltidsjobben i barnehage og satset på sau på heltid. Norsk Landbruk har besøkt henne flere ganger, både i Ung bonde-spalten og på tilsyn etter sauene på allmenningen i Løten. Nå er det imidlertid slutt med sau for Marianne. Denne høsten selger hun 50 vinterfôra svartfjes til tre produsenter i Hedmark og sender all NKS (norsk kvit sau) til slakt.

– Jeg orker ikke mer. Ett lam i ulvekjeften er ett lam for mye, sier Marianne til Norsk Landbruk.

Det er tre hovedgrunner til at Marianne nå velger å slutte med sau og heller vri produksjonen over på noe annet. Det ene er økonomien, det andre er antall arbeidstimer og det tredje er rovdyrtap.

– Jeg har brukt utrolig mye tid på sauene, og kanskje vil noen si at jeg har brukt for mange timer. Men i løpet av de fire månedene som sauene er i fjellet, ser jeg til dem hver dag, forteller Marianne.

Noe annet har hun ikke samvittighet til. Den første sommeren som saueeier, for åtte år siden, var kanskje den verste for dama fra Løten. Da ble 25 prosent av besetninga dokumentert tatt av ulv.

– Det var en forferdelig start på karrieren, sier Marianne.

Da hjelper det ikke at alle individer, store som små, kom trygt hjem fra fjellet i år. Eller at «bare» to lam ble tatt av ulven kvelden før sanking i fjor høst. For Marianne har tenkt på å avvikle i flere år og bestemte sist senvinter, at sommeren 2019 skulle bli siste sesong.

– Jeg snakker med kollegaer rundt omkring, som mener at vi må regne med noe tap. For min egen del er hele beitesesongen vond. Jeg går bare og venter på en telefon, eller et varsel fra Telespor-appen, sier Marianne.

– Jeg elsker å drive med sau, men det skal ikke være sånn at vintersesongen er den beste tida som sauebonde, legger hun til.

Annonse

Men noe må hun drive med. Og den avtroppende sauebonden har vurdert alt fra juletrær til jordbær og ammeku.

– Det som skjedde, var at det kom en gård for salg, og med den fulgte det ei ammekubesetning. Jeg var så heldig at broren til samboeren min ville kjøpe gården, men han ville ikke ha ammekyrne. Så de kjøpte jeg, forteller Marianne.

Første januar i år ble Marianne ammekuprodusent. Besetninga er på 35 mordyr av angus og noen få hereford, med full framfôring av ungdyr.

– Jeg har levert et lass med 20 okser og kviger så langt. Jeg er litt uerfaren på klassifiseringer og sånn, men har skjønt at jeg skal være fornøyd med resultatet, sier hun. .

Å starte opp med ammeku, har vært en drøm, nesten på lik linje med sau for Marianne. I vinter har hun gjort sitt for å bli bedre kjent med den nye besetninga si.

– Det er veldig sosiale og trivelige dyr, og når jeg roper på dem, så kommer de. Det har vi øvd på gjennom hele vinteren. De vet at når jeg roper, så får de noe godt, forteller Marianne.

I sommer går ammekubesetninga på samme utmarksbeite som sauene. For storfebesetninga er hun ikke like bekymra som for sauene.

Å avvikle sauedrifta er både vemodig og samtidig en lettelse for dama på Løten. Som plaster på såret skal ikke ungenes favorittsauer, Emma og Maren, flytte så langt. De skal få bo hos en god venninne av Marianne.

– Vi måtte prate om det hjemme. Gutta våre er veldig glad i sauene og synes det er kjett at sauene må gå. Sau er jo egentlig en veldig barnevennlig produksjon, avslutter Marianne.

Drifta på gården

Det er to foretak på gården. Marianne står for ammekuproduksjon med 35 mordyr av angus og hereford.

Mariannes samboer Christian Ihrstad står for økologisk eggproduksjon på 7 500 høner

De driver 800 dekar dyrka mark, hvor om lag halvparten er korn og halvparten er gras.

Neste artikkel

Gir sauebjella hørselstap hos sau?