Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skuffende å gå fra grønn til rød smittestatus

Celina Lindeborgs ammekubesetning endret status fra grønn til rød uten kjøp av livdyr.

Da Celina Lindeborg fikk beskjed om at smittestatusen i besetningen var endret fra grønn til rød, i en periode hvor hun ikke hadde kjøpt et eneste livdyr, ble hun skuffet. Foto: Privat
Da Celina Lindeborg fikk beskjed om at smittestatusen i besetningen var endret fra grønn til rød, i en periode hvor hun ikke hadde kjøpt et eneste livdyr, ble hun skuffet. Foto: Privat

En samlet storfenæring igangsatte høsten 2016 en felles nasjonal dugnad for å redusere utbredelsen av smittsom hoste ( BRSV) og smittsom diaré( BCoV). En viktig del av bekjempelsesprogrammet er kartlegging av flest mulig besetninger, slik at man enklere kan unngå smitte mellom besetningene.

En ammekubesetnings smittestatus fastsettes basert på blodprøve fra fire kalver over seks måneder som er født i besetningen og ikke vaksinert mot luftvegsinfeksjoner. Har kalvene antistoffer, tyder det på at de har vært i kontakt med de aktuelle virusene. Har kalvene ikke vært i kontakt med viruset, finner man ikke antistoffer i blodet. Får du påvist antistoffer i besetningen, får du rød status, mens ingen antistoffer gir grønn besetning.

Fra grønn til rød

Celina Lindeborg i Trysil i Hedmark er blant besetningene som har fått smittestatusen kartlagt.

Første året med prøvetaking, i 2016, fikk besetningen grønn status. Året etter ble det påvist antistoffer mot smittsom diare, og smittestatusen ble dermed endret til rød for dette viruset.

Ammekuprodusenten, som venter 20 kalvinger i vinter, ble skuffet over resultatet.

–Vi har ikke kjøpt inn livdyr mellom de to prøvetakingene, så smitten må ha trolig kommet via fjøsvandrere. Det var selvfølgelig skuffende og frustrerende å få dette resultatet, sier gårdbrukeren.

Hun mener selv at dyrebilsjåføren er den fjøsvandreren som medfører størst smitterisiko i deres opplegg.

–Vi har per dags dato ikke et opplegg som gjør det mulig at sjåføren venter utenfor. Når seks-sju store dyr skal ut av fjøset samtidig, så føles det utrygt å skulle håndtere det alene. Det er jo mulig å lage drivganger, slik at man kan føre dyra ut selv, men her hos oss ligger det ikke til rette for dette, sier gårdbrukeren.

Fjøsvandrere som veterinær, inseminør og klauvskjærer er potensielle smittekilder. Uansett om fjøsvandrerne alltid bruker gårdens egne klær og støvler, føler ikke Celina seg helt sikker på at de ikke kan bringe med seg smitte via utstyret sitt. Foto: Privat
Fjøsvandrere som veterinær, inseminør og klauvskjærer er potensielle smittekilder. Uansett om fjøsvandrerne alltid bruker gårdens egne klær og støvler, føler ikke Celina seg helt sikker på at de ikke kan bringe med seg smitte via utstyret sitt. Foto: Privat

Fjøsvask er viktig

Ammekuprodusenten har smittesluse og gir alltid fjøsvandrerne gårdens egne støvler og fjøsdresser.

Annonse

–Etter slåtten er sommerrengjøring av fjøset en av årets aller viktigste oppgaver. Når jeg er ferdig med den vasken, skal det være så reint i fjøset at jeg kunne tenke meg å overnatte der ei natt eller to, sier Lindeborg.

Vanskelig å stille krav

Celina synes det er vanskelig å stille strengere krav til veterinæren, inseminøren og andre fjøsvandrere enn hun allerede gjør.

–Å tro at man kan bli kvitt all smitte, tror jeg egentlig er litt av et luftslott. Jeg kan umulig ha full kontroll på hva veterinæren eller inseminøren bringer med seg inn i fjøset via utstyret sitt, selv om de bruker gårdens klær, sier Lindeborg.

Strengt regime har også ulemper

Hun ser for seg at landbruket må gjøre svært store endringer hvis man skal være sikker på at smitte ikke spres mellom besetninger.

–Her på gården er vi vant til å ha både kjente og ukjente på besøk. Vi driver med direktesalg av kjøtt og synes det er viktig å vise folk hvordan norsk kjøtt produseres. Skal vi være helt sikre på å unngå smitte, må vi kanskje bli mye strengere med hvem som slipper inn i fjøset, men jeg vil jo si at et slikt lukket regime også har sine bakdeler, sier kjøttprodusenten.

Håper på grønt lys

Som rød besetning, er man mindre attraktiv som livdyrselger. I og med at Celina Lindeborg og mannen er i en oppbyggingsfase er ikke dette et spesielt stort problem, men brevet med beskjed om rød status har gjort at de selv er blitt mer skeptiske til kjøp av livdyr.

–Vi foretrekker uansett eget oppdrett, fordi kalver vi har preget fra fødselen, har en helt annen tillit og respekt for oss enn innkjøpte dyr, men etter alt fokus på smittsomme sykdommer, har vi blitt enda mer skeptiske til kjøp av livdyr, sier bonden.

Også i 2018 er det gratis for storfebønder å analysere smittestatus i besetningen, så Lindeborg kommer til å ta nye prøver av ungdyr i høst.

–Vi må bare krysse fingrene for at vi har blitt kvitt smitten og ikke har bragt inn ny, slik at vi blir grønne til høsten igjen, sier gårdbrukeren.

Alt fokuset på smittsomme sykdommer har gjort Celina mer skeptisk til innkjøp av dyr. – Eget oppdrett er best på alle måter. Da unngår du smitterisiko, i tillegg til at du kan prege kalvene som du vil. Foto: Privat
Alt fokuset på smittsomme sykdommer har gjort Celina mer skeptisk til innkjøp av dyr. – Eget oppdrett er best på alle måter. Da unngår du smitterisiko, i tillegg til at du kan prege kalvene som du vil. Foto: Privat

Neste artikkel

Fikk nei til avlsmillion