Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik får Jan Erik holdbare kyr

– Altfor mange sparer på plassen når de bygger fjøs, mener melkeprodusent Jan Erik Aasbø Glåmen

Jan Erik Aasbø Glåmen har gitt tips til mang en kollega som skal bygge nytt fjøs. – Hans beste råd er å ikke spare seg til fant og at det kan bli dyrt heller enn billig å knipe inn på plassen for å spare byggekostnader. Foto: Camilla Mellemstrand

Tre og ett halvt år etter at melkeprodusent Jan Erik Aasbø Glåmen bygde nytt fjøs til sin besetning som produserer 900 tonn melk i året, kan gårdbrukeren konstatere at kongstanken bak fjøsbygginga hans fungerer.

– Jeg tror altfor mange sparer seg til fant når de bygger nytt fjøs. Selgerne overgår hverandre i knipe inn her og knipe inn der på plassen til kyrne, for å ende opp med lavest totalpris og dermed størst sannsynlighet for å vinne anbudet. Min erfaring er at hvis kyrne får den plassen og det miljøet de trenger, vil de takke for det i form av god helse og høy produksjon, sier melkeprodusenten.

Mye plass gir lite stress

Fjøset hans er rundt 400 kvadratmeter større enn det kunne vært om han fulgte minimumsnormene.

– Vi gikk opp ti centimeter på båsbredden, vi har sand i båsene, vi har eteplass til alle og stor fødeavdeling. Når dyra slipper å krangle om plassen, blir det lite stress og høy produksjon, oppsummerer gårdbrukeren. Han har 0,075 mastiter per årsku, og svært få andre produksjonssykdommer, noe han mener er et direkte resultat av nok areal og gode båser.

– De svarer også godt i produksjon, 9500 liter levert pr ku, med 20 kilo kraftfôr per 100 kilo melk.

Utrangeringsprosent på 26

Utrangeringsprosenten i norske fjøs ligger på 47 prosent. Det betyr at nesten halvparten av melkekyrne blir utskjalta i løpet av ett år, trolig fordi de ikke ikke fungerer optimalt.

Annonse

Hos Jan Erik er utrangeringsprosenten bare på 26.

– Kyrne vi slakta i 2018 var i snitt nesten sju år. De hadde altså melka fire hele laktasjoner. Når du bruker 15 000-20 000 på å fôre fram ei kvige, så sier det seg selv at man gjerne vil beholde henne ei stund, sier gårdbrukeren.

Når kyrne i en besetning kan være med i mange laktasjoner, kan man velge fra øverste hylle når man bestemmer hvilke kyr man vil ha avkom etter.

– Bare de beste av de beste blir inseminert med melkekusemin her hos meg. Minst 70 prosent insemineres med kjøttfe, fordi slike krysninger gir bedre betalt på livdyrmarkedet enn kalver fra melkeraser, sier Jan Erik.

Inseminerer alle kviger

Melkekyrne er reinrasa eller blandinger av nrf, holstein, melkesimmental og brown swiss. De som ikke skal produsere nye melkekyr insemineres med limousin eller angus.

– Kyrne insemineres med limousin og kvigene med angus. Jeg inseminerer alle kviger med kjøttfe, fordi jeg på førstegangsinseminering ikke vet om de er gode nok til å produsere melkekyr. Har du reinrasa nrf eller holstein kan du genteste kvigekalvene rett etter førdsel, men har du andre raser eller krysninger har du ikke denne muligheten, sier Jan Erik.

Ikke avansert fôring

Han mener de gode resultatene fjøset hans først og fremst skyldes utformingen av fjøset.

– Jeg har ikke spesielt avansert fôring og kjører hundre prosent fullfor på alle kyr. Jeg har heller ikke de mest avanserte avlsplanene, men kjører besetningsavl og kryssning. Jeg mener jeg får de resultatene jeg får, fordi kyrne har fått de omgivelsene de trenger for å produsere godt, sier melkeprodusenten.

Neste artikkel

Bygde vippbart fôrbrett på utsida av fjøsen