Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik kan kua bli drektig på første forsøk

Syntetiske antocyanmolekyler fra Jæren kan revolusjonere fruktbarheten hos kyr.

Med hjelp av syntetisk framstilte antocyanmolekyler kan kanskje semintekniker Torger Nærland love Lars Dyre Nærland en enda høyere treffprosent på insemineringa i framtida. Foto: Dag Idar Jøsang

Å treffe på den første brunsten kan være et lykkespill. For storfebønder er det mye å tjene på å oppnå gode tall på fruktbarhetsindeksen. Nå kan syntetiske molekyler fra Jæren gjøre jobben med å treffe det ideelle tidspunktet for inseminering hjelpe til med jobben.

Tester som er gjort ved universitetene Cornell og Stanford i USA viser at ved å bruke molekylene produserer 78 melkekyr like mye melk som 100 kyr gjorde tidligere. Fordi antallet omløp er redusert.

– En ting er de økonomiske oppsidene for bønder ved bruken av vårt produkt. En annen er klimagevinsten, fordi også utslipp av metan og CO2 vil gå ned tilsvarende. Nå ei ku har et klimaavtrykk på 12 tonn CO₂-ekvivalenter hvert år, sier det seg selv at effekten vil være stor. Hvis forurensingen fra melkekyr i Norge reduseres med 22 prosent, tilsvarer det forurensingen fra 778.000 biler hver år, sier Sjur Svaboe til Stavanger Aftenblad.

Hvor overførbare amerikanske fruktbarhetstall er til norske forhold, og hvor nøyaktig sammenligningen med forurensende biler er, kan nok diskuteres. Veterinær i Geno, Knut Ingolf Dragset, synes produktet høres spennende ut, men tror amerikanske kyr har mer å gå på når det gjelder fruktbarhet enn norske.

– I Norge har vi 1,6 insemineringer per ku, mens jeg vet at i alle fall enkelte områder i USA opererer med tall på over 3 insemineringer. Når det er umulig å komme under 1, så har vi nok ikke like mye å gå på der. Derfor tror jeg tror det er vanskelig å oppnå 22 prosent i Norge, sier han.

Klimaavtrykket er heller ikke helt sammenlignbart siden de fleste norske kyr er kombinasjonskyr, der klimaavtrykket blir mindre siden de produserer både melk og kjøtt.

Annonse

Sjur Svaboe er gründeren fra Sandnes, som er mest kjent for blåbærkapslene Medox. I følge hegnar.no kunne aksjonærene i Medpalett kassere inn rundt 700 millioner kroner da Medox ble solgt til tyske Evonik i 2016.

Selve hemmeligheten med blåbærkapslene er molekylet som heter antocyan. Etter fem år har forskere i Sveits greid å isolere det syntetiske molekylet, og tidligere denne uka markerte 74-åringen starten på bygginga av en fabrikk på industriområdet Foss Eikeland i Sandnes.

Bioteknologieventøret til Sjur Svaboe startet med Medox. Foto: Produsenten

Tidligere hadde molekylene en skyhøy pris. Opp til 400 millioner kroner for et kilo, men når forskerne nå har greid å framstille antocyanmolekylene syntetisk har prisen blitt langt billigere.

Fabrikken, som i første omgang vil bli på totalt 750 kvaddratmeter, vil bli helautomatisert, men selskapet Biosynth vil ansette flere forskere og samarbeider med Universitetet i Stavanger både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

Tidligere har Sjur Svaboe sagt at satsingen på Foss-Eikeland kan bli verdt milliarder.

– Men vi har ikke laget noen budsjett på et regneark som sier noe om hva dette kan bli. Nå må vi legge stein på stein. Første utfordring vil bli å få fabrikken til å fungere og lage disse molekylene industrielt. Etter at vi har holdt på med antocyan i 20 år, vet vi at markedet vil være stort. Men utfordringen vår blir altså hvor billig vi klarer å produsere molekylene, sier Svaboe til Stavanger Aftenblad.

Neste artikkel

Tine innstiller på 57 øre pr. liter i etterbetaling