Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Solide leveranser i annerledes-år

Økt kvotefylling og høyt tørrstoffinnhold er fasiten etter det spesielle melkeåret 2021.

SOM FORVENTET: Med skyhøyt forholdstall var kvotefyllinga i 2021 noe under normalen, men likevel høyere enn i 2020. Foto: Marie Hatlevoll
SOM FORVENTET: Med skyhøyt forholdstall var kvotefyllinga i 2021 noe under normalen, men likevel høyere enn i 2020. Foto: Marie Hatlevoll

Etter snart to år med pandemi og økt etterspørsel etter norske matvarer, spår Tine nå at behovet for norsk melk vil gå ned med åtte prosent i 2022, og har derfor satt forholdtallet på 0,99 for det nye året. Det har imidlertid vært to spennende år for melkeprodusenter, med høyt forholdstall og flere justeringer etterhvert som markedet har tilpasset seg den ekstraordinære situasjonen.

HØYERE KVOTEFYLLING ENN 2020

Tross økning av forholdstall på hele 11 prosent fra starten av 2020 til januar 2021, har norske melkebønder klart å snu om produksjonen på kort tid, og leverte hele 1525 millioner liter melk i 2021.

– Det betyr at kvotefyllingen var i overkant av 90%. Dette er noe høyere enn 2020, men lavere enn det som har vært vanlig de siste årene, sier konserndirektør for Tine rådgiving og medlemsservice, Johnny Ødegård, til Norsk Landbruk.

Han mener at den relativt lave kvotefyllinga må sees i sammenheng med det høye forholdstallet, og at det tar tid å omstille produksjonen.

– Normalt anslår vi at èn prosent økning i forholdstall gir en reell økning på 0,4 til 0,6 prosent levert melk. Motsatt forventer vi en høyere kvotefylling nå som forholdstallet går ned igjen, forklarer han.

KREVENDE SITUASJON

Selv om Ødegård ikke har tall for hvor mange som klarte å fylle tilleggskvota i 2021, kan han røpe at mange, om ikke alle, har klart å utnytte kvoteøkninga godt. Nå som forholdstallet går ned igjen, er det enklere for mange å fylle hele kvota.

– Når det er sagt må jeg understreke at vi har stor forståelse for at det økonomisk sett er krevende å skulle ta ned produksjonsvolumet. I den situasjonen vi er i nå, med kraftig kostnadsvekst på mange områder, er dette selvsagt spesielt tung. Så vi jobber det vi kan med å sikre avsetning av et størst mulig volum, forsikrer Ødegård.

KREVENDE: Konserndirektør for Tine rådgiving og medlemsservice, Johnny Ødegård, sier han har forståelse for at det er krevende å redusere produksjonsvolumet i en vanskelig økonomisk tid. Foto: Tine
KREVENDE: Konserndirektør for Tine rådgiving og medlemsservice, Johnny Ødegård, sier han har forståelse for at det er krevende å redusere produksjonsvolumet i en vanskelig økonomisk tid. Foto: Tine

MER FETT

Norske melkeprodusenter er imidlertid veldig gode på å tilpasse produksjonen etter behovet. Det vises også tydelig på tørrstoffinnholdet i melka, som har hatt en tydelig økning det siste året.

– I 2021 ble fettprosenten 4,39%, opp fra 4,36% i 2020. Dette betyr mye for lønnsomheten i verdikjeden. Økt fettinnhold er en del av grunnlaget for etterbetalingen og spiller selvsagt inn når vi vurderer målpris for 2022, sier Ødegård.

Også inn i 2022 ønsker Tine høyt tørrstoffinnhold i melka, og særlig fett er fremdeles en minimumsfaktor.

LURT Å SIKTE SEG INN PÅ 0,99

Siden pandemien fortsatt i aller høyeste grad er pågående, er det en del som har lurt på om forholdstallet vil øke igjen i løpet av 2022, slik man opplevde i 2020, og om det kan være lurt å ta høyde for det når produksjonen skal planlegges for det neste året. Til det svarer Ødegård at forholdstallet er satt etter grundige kalkuleringer, og vurderinger av ulike scenarioer.

– Vi har gode lagerbeholdninger, og tror vi skal håndtere også en situasjon med økt etterspørsel. Men den type endringer vi så i 2020 er selvsagt umulig å kalkulere inn. Det viktige for produsentene er å tenke på hvordan de kan øke verdiskapingen av melka. På kort sikt handler det om å produsere melk med mer fett, av høy kvalitet, og ha en større andel av leveransen på sommeren når prisen er på det høyeste, poengterer han.

Neste artikkel

Rykta sa at ammekubønder ga opp, men her er tala