Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

SPF ga kutt i klimagassutslipp

13 prosent lavere utslipp per kilo svinekjøtt.

Klimagris: Eli Gjerlaug Enger har blitt Norsvins husspesialist på utslipp av klimagasser fra svineproduksjonen. Hun finner at avlsmålene Norsvin har hatt de siste 50 årene, i grunnen ikke kunne ha vært annerledes om de skulle ha avlet for en klimasmart gris. Foto: Norsvin

– I utgangspunktet er grisen rent biologisk en art som har lave klimagassutslipp, og avlsmålene gjennom over 60 år har bidratt med å redusere utslippene med 30 prosent, forklarer Eli Gjerlaug Enger.

Egentlig jobber hun med kjøttkvalitet, men i den senere tid har hun blitt avlsorganisasjonens egen husekspert på grisens klimagassutslipp.

– Jeg har generelt vært interessert i problemstillingen rundt klimagassutslipp og lest mye på fagfeltet privat. Jeg har jo ikke noen doktorgrad på klimaberegninger, men jeg jobber med folk som har det. Det jeg kan tilføre dem, er praktisk kunnskap på hvordan dyreflyten i et fjøs foregår, hvor lenge et dyr lever, fôrforbruk og tilvekst i ulike perioder og så videre, sier Eli.

For hvor kommer utslippene i svineproduksjonen fra, hvordan har utviklinga vært og hva kan den enkelte svineprodusent gjøre for tiltak på sin egen gård? Se det har Eli dypdykka i. Det hun fant var at avlsmålene Norsvin har hatt siden de ble stiftet i 1958, i grunnen ikke kunne ha vært noe annerledes om så målet deres var å avle fram en klimasmart gris.

70 PROSENT AV UTSLIPPENE

Avlsmålene som har gitt lavere fôrforbruk, raskere tilvekst og flere levendefødte smågriser, gir også lavere klimagassutslipp per kilo kjøtt.

– Du kan grovt sett si at 70 prosent av kost­nadene i svineproduksjonen er fôr, og fôret står for 70 prosent av klimagassutslippene i svineproduksjonen, sier Eli.

Omlegging: Samlet har de forbedrede produksjonsresultatene på Frisholm, ført til at utslippene av klimagasser er redusert med 13 prosent fra før omlegging til SPF.

Klimagassutslippene per kilo kjøtt har blitt redusert med én til to prosent per år siden 1960, fra 4,5 kilo CO2-ekvivalenter til tre kilo CO2-ekvivalenter. Og tiltakene som må gjøres for å redusere grisens klimagassutslipp, passer også fint med Norsvins mål om 100 prosent norsk SPF-produksjon innen 2030 og 100 prosent norsk svinefôr.

Annonse

– Det blir ofte sagt at kyllingen og grisen spiser menneskemat, men i alle fall for grisens del stemmer ikke det. Kraftfôret til grisen består av biprodukter som roesnitter og rapskaker, som ingen har tenkt å spise som menneskemat. Og det gjelder også, med unntak av en hungerskatastrofe, for både havre og bygg som inngår i kraftfôret. Det har en lavere kvalitet enn hva som egner seg for menneskemat, sier Eli.

Når svinekjøttets klimagassutslipp deles opp i de enkelte bestanddeler, kommer slaktegrisfôr ut med 53 prosent, purkefôr med 16 prosent og smågrisfôr med åtte prosent. Metangass fra gjødsellager står for 16 prosent av utslippene og metan fra fordøyelse for fem prosent.

STØRSTE ENKELTTILTAK

Og det vil kreve innsats fra alle deler av produksjonen å redusere utslippene, fra fossilfri kornproduksjon, rett bruk av husdyrgjødsel, større avlinger, planteavl, fossilfri transport, oppvarming fra halm eller tømmer og fjøs i treverk.

– Målet om at vi skal over på SPF-produksjon, går hånd i hånd med økt dyrevelferd, bedre effektivitet og bedre økonomi for bonden, i tillegg til at det gir lavere klimagassutslipp. Det er ingen enkelttiltak som kan gjøres i produksjonen som gir så store utslippskutt som omlegging til SPF, sier Eli.

Hun la inn den økte tilveksten de har opplevd i det året de har drevet med SPF-gris hjemme på Frisholm, i tillegg til lavere fôrforbruk og bedre produksjonsresultater.

– Med omlegginga til SPF fant jeg ut at klimagassutslippene per kilo kjøtt, ble redusert med 13 prosent, forklarer Eli Gjerlaug Enger.

Norge har forpliktet seg til å kutte sine klima­gassutslipp med 40 prosent innen 2050, og Eli har regnet på hva det vil kreve i svineproduksjonen. Hvis vi bare fortsetter som før, og reduserer utslippene med én til to prosent per år, vil vi ikke nå målet.

– Men hvis vi optimistisk antar at utslippene av CO2 fra fossilt brensel og metangassutslippene fra gjødselhåndtering, reduseres til null innen 2050, vil klimagassutslippene i svineproduksjonen senkes med 40 prosent, forklarer hun.

Hele reportasjen om SPF-saneringa på Frisholm kan du lese om i Norsk Landbruk nummer 15 som kommer i posten neste uke. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Tror på klima for ku