Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stor kabal som må gå opp

Produserer 11 prosent av unghønene i Norge

To generasjoner: Julie tok over drifta av Oraug Kylling-oppdrett i fjor, og med det ble Ole Andreas kårkall og gårdsgutt, noe han ikke har angra på en eneste dag.

– De aller fleste som kommer hit, tror kyllingene våre skal spises, og selv etter å ha prata med folk, skjønner de ikke at dette er livdyr til eggproduksjon, sier Julie.

Gården ligger to kilometer sørvest for Askim i Østfold, omgitt av åkre og avgrensa i vest av Glomma. Allerede noen hundre meter før selve gårdstunet møter vi det første oppdrettshuset, og fra tunet kan vi se ytterligere fire oppdrettshus, i tillegg til et helt nytt oppdrettshus under oppføring. Disse seks oppdrettshusene produserer ikke ett eneste egg, de produserer høner som skal legge egg.

– Kundene kjøper inn ett og ett innsett om gangen, så det er viktig for oss at kunden er 100 prosent fornøyd med det vi leverer. Heldigvis har vi en veldig god og stabil kundegruppe, sier Julie.

MER AVIAR, MINDRE INNREDA BUR

Det er en stor kabal som skal gå opp, når du produserer 480 000 høner for rundt 60 kunder landet rundt. Det er seks oppdrettshus på Oraug, som alle kjøres helt separat. Og i tillegg er ett av dem delt i to avdelinger som kjøres uavhengig, slik at de til sammen har sju avdelinger. I to av husene har de fortsatt oppdrettsbur, men på grunn av at det er færre som driver med innreda bur enn tidligere, har de sjeldnere innsett der nå, enn hva de hadde før.

Unghønene leveres når de er 16 uker gamle til runst 60 eggprodusenter landet over.

– Når våre kunder har høner som er 78 uker gamle i sine hus, skal de ha nye 16 uker gamle høner fire uker senere. Da må vi ha tatt imot daggamle kyllinger 16 uker før, og det regnestykket skal stemme hver eneste gang. Kundene får som regel unghøner fra det samme huset fra gang til gang, og utfordringa nå har vært å flette inn det nye huset vårt, uten å måtte flytte på noen kunder. Det har vi nesten klart, og det er vi veldig fornøyde med, sier Julie.

De fleste husene på gården ble bygd av Julie sin farfar på 70- og 80-tallet, og de har vært bygd om i takt med endrede krav. Fem av sju avdelinger er ombygd til frittgående oppdrett for hus med aviar-innredning. Forrige gang de bygde oppdrettshus, var i 2003, og det omtales fortsatt som «det nye huset». Men det må de endre på, for i uke 36 setter de inn høner i et helt nytt hus, som var under bygging da vi var der på besøk.

– Vi bygger ikke nytt hus så mye for å øke kapasiteten, som vi bygger nytt for å tilpasse oss omlegg­inga til aviar-innredning hos eggprodusentene. Vi har gradvis byttet ut burinnredning med aviar, men det går ikke i de to siste avdelingene våre. Husene er for gamle, så da var alternativet enten å trappe ned på produksjonen, eller å bygge nytt. Med det nye huset får vi litt større kapasitet og har ledig plass for nye kunder, sier Ole Andreas.

Annonse

NYTT HUS PLANLAGT I FLERE ÅR

Høner som skal legge egg i frittgående systemer som aviar, kan ikke ha vokst opp i bursystemer, de må ha vokst opp i aviar-systemer.

Det nye huset er på 1 400 kvadratmeter, bygges av svenske Michael Gilbertsson, med betongelementer med tretakstoler. I-mek er levert av Fjøssystemer. Prislappen havner på rundt 12 millioner kroner, nøkkelferdig.

Planen: De første daggamle kyllingene ankommer nyfjøset på Oraug 30. september, og da vi var på besøk i midten av august, var det elektrikerne som hadde sin fulle hyre med å dra kabler. Julie mente de lå godt an i forhold til planen.

– Vi kan høner, vi kan ikke byggtekniske ting. Det var ikke aktuelt med noe annet enn et nøkkelferdig bygg, sier Julie.

De kom i gang med bygginga på nyåret i år, bare et lite år etter at Julie hadde tatt over drifta.

– Huset har vært planlagt i flere år, i hvert fall fra 2016, så vi heiv oss rundt og fikk gjort det samtidig. Vi hadde med oss rådgivere både på det byggtekniske og på regnskapssiden, for å se på økonomien i det hele, sier Julie.

Det første innsettet i «ny-nyhuset» kommer i uke 36, og når vi legger til 16 uker, får vi uke 52.

– Leveringskabalen tar null hensyn til helligdager, sånn er det bare. Men vi plukker ikke unghøner julaften. Etter avtale med kundene våre blir det levering ved 15-, 16- eller 17-ukers alder.

Hele saken kan du lese i Norsk Landbruk nummer 14 som kommer 5. september. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Nortura: Omlegging fra burhøns må skje raskere