Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stort behov for fornyelse i melkeproduksjonen

Praktiske og økonomiske forhold må kartlegges, mener Tine.

Melkebønder med båsfjøs har fått ti år ekstra på å innfri løsdriftskrav, men møter likevel strengere vilkår for å ha kua på bås i overgangsperioden mellom 2024 og 2034. Foto: Dag Idar Jøsang

Andelen melkekyr som går i løsdrift har økt fra 49 til 55 prosent på tre år. Men fremdeles har nesten to av tre norske melkefjøs båser og ikke løsdrift, viser tall fra Tine.

Opprinnelig stilt staten krav om alle kyr skal gå i løsdrift fra 2024, men ved jordbruksforhandlingene i 2016 ble kravet forlenget med ti år, til 2034.

Kilde: Tine

Til gjengjeld for å utsette kravet gikk bondeorganisasjonene med på innføre noen kompenserende tiltak for å bedre dyrevelferden i overgangsperioden.

Et av kravene var krav om kalvingsbinge, et annet krav var utvidet beitebruk for kyr som står på bås.

Illustrasjon: Tine
Annonse

Kyr som står på bås etter 2024 har krav om minst 16 uker med beiting i sommerhalvåret, mens kravet for andre storfebesetninger er på 8 uker. I tillegg skal dyr i båsfjøs ha mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse også resten av året.

Tine mener nå at det er behov for en nærmere kartlegging og avklaring av praktiske og økonomiske forhold rundt de kompenserende tiltakene. Disse kravene kommer for å sikre forutsigbarhet når kravene innføres.

Illustrasjon: Tine

For å sikre fornyelse på små og mellomstore bruk er det avgjørende å utnytte fôrressursene over hele landet. Tall fra Tine viser at det både i Trøndelag og Rogaland leveres mer enn 100 millioner liter melk fra kyr som står på bås, mens Oppland ligger på 80 millioner kilo.

I Vestfold går nesten 90 prosent av kyrne i løsdrift, mens både Østfold og Buskerud har passert 70 prosent. I eit stort melkefylke som Rogaland har nesten halvparten av melkeprodusentene båsfjøs.

Neste artikkel

Ny slange revolusjonerer melkebilen