Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strategier for overlevelse i tørkeåret

Hvam Vgs blant de første med halmfôring

Fjøsmester på Hvam Lena Løvaas Granli hilser på ei av kyrne som ble sina opp og sendt ut på skogsbeite for å spare verdifullt fôr.

– Det er ikke noe hyggelig å gå her og føle på at en ikke gir dyra nok fôr, sier fjøsmester på Hvam Videregående skole Lena Løvaas Granli.

Da vi ringte rundt til folk i Tine for å finne ut hvem som hadde kommet først opp av startgropa med halm-fôring av melkekyr fikk vi beskjed om å ringe til til Lena Løvaas Granli, sjef for melkefjøset på Hvam Videregående skole, Nes i Akershus. Hun skjønte tidlig at dette kom til å bli en sesong utenom det vanlige.

– Førsteslåtten ble tatt i mai og ga rundt 50 prosent av normal mengde. Vi hadde fôra opp forrige års silo 1. juli, så da begynte vi på årets slått. Kyrne spiste veldig mye og det var kjempebra kvalitet. Det var bare veldig lite av den, forteller Lena Løvaas Granli.

HALVERTE GROVFÔR-MENGDEN

På de bakkeplanerte ravinedalene som ugjør kulturlandskapet på Romerike har det som ellers på Østlandet knapt vært nedbør siden starten av mai. De har hittil i år pressa 130 rundball, kontra 350 rundball i et normalår. Halmen kom derfor inn som en del av fôrrasjonen allerede i juli.

– Vi hadde en del tørrhalm fra i fjor liggende som vi tok i bruk. Vi fôrer med fem til seks kilo tørrstoff grovfôr om dag, eller omtrent halvparten av den mengden kyrne egentlig skulle hatt. Vi bruker en rundball fordelt på to dager og supplerer med tørrhalm, forklarer Granli.

Landbruksskolen har 30 melkekyr og 225 tonn i kvote og målet er ikke lenger å fylle kvoten, men å holde på så stor andel av besetningen som mulig.

Annonse

– Det er kraftfôret som berger oss. Kyrne som melker mest går normalt sett på 12 kilo kraftfôr, og er nå oppi 18 kilo kraftfôr av Formel Fiber Grovfôrmangel (?). Det som er mest uvant for kyrne er at de får så lite volum fôr. Tidligere gikk de og spiste hele dagen, men nå spiser de tomt fôrbrettet på 30 minutter. Kyrne følger etter oss når vi går rundt inn i fjøset, omtrent som de lurer på om det ikke skal bli mer fôr, sier hun.

Ut over det er inntrykket på Hvam at kyrne har taklet overgangen bra. De har ikke merket noe på møkka, og kyrne holder seg godt i melkemengde.

UT PÅ SKOGSBEITE

Det andre grepet Løvaas tok var å redusere antallet kyr som skal fôres. Kyrne som egentlig skulle bli slaktet i løpet av høsten ble slaktet i sommer (totalt 3 stk), og kyrne som skulle kalve før jul i år ble sina av og sendt på beite.

– Vi gjerdet inn et 30 dekar stort skogsbeite og slapp kyrne ut der. Vi har ni kyr som går der nå og de spiser bare det de finner der ute og de kommer til å gå der så lenge det er vær for det. Da det var på det varmeste i sommer gikk det fire badekar vann i døgnet, så det har blitt litt arbeid med vanntransport, forteller fjøsmesteren.

Men beitene har også fått kjenne på tørkesommeren 2018. Normalt sett har Hvam mer enn nok beiter, men ikke i år.

Resten av reportasjen om hvordan Hvam Videregående skole skal klare seg gjennom vinteren kan du lese i Norsk Landbruk nummer 15 som kommer i posten 20. september. Om du ikke abonnerer på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

For lite norsk såkorn