Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine vil satse på høyere norskandel

Styret i Tine ønsker å jobbe for at melkekuas diett i økende grad skal være produsert i Norge.

Man må være litt tålmodig, men samtidig ikke for tålmodig med målsettingen om å øke norskandelen, mener Johnny Ødegård. Han tror man kan få en stor endring på relativt kort tid. Foto: Kristin Bergo
Man må være litt tålmodig, men samtidig ikke for tålmodig med målsettingen om å øke norskandelen, mener Johnny Ødegård. Han tror man kan få en stor endring på relativt kort tid. Foto: Kristin Bergo

Styret i Tine har satt et langsiktig mål om at alt fôret til norske melkekyr skal være produsert i Norge. Bakgrunnen for målet er at de mener legitimiteten til melkeproduksjonen blir svekket av at fôrrasjonen til melkekua består av importerte fôrvarer. Derfor ønsker Tine å styrke legitimiteten ved å sikte mot en melkeproduksjonen som i hovedsak er basert på norske ressurser.

– Vi ser at forbrukerne har god tro på norsk melk produsert på norsk fôr og at det er større skepsis til importerte fôrressurser, forteller Johnny Ødegård, som er konserndirektør for Tine rådgiving og medlemsservice.

Han forklarer at målet om å øke norskandelen er et ledd i en større strategi som skal sette fokus på at melk er et sunt og bærekraftig produkt.

– Siden drikkemelksalget faller, ønsker vi å aktualisere melka og formidle at melk er en del av et sunt og bærekraftig kosthold, sier han til Norsk Landbruk.

GROVFÔR ER SENTRALT

For å nå målet om 100 prosent norsk fôr, har Tine rettet seg inn på noen hovedspor. Det viktigste handler om å blir bedre på å dyrke grovfôr.

- Det er grasproduksjon vi har størst potensiale for her i Norge, og det er mye å vinne på bli flinkere på å dyrke grovfôr, både økonomisk og når det gjelder selvforsyning.

Ødegård har stor tro på at det går an å dyrke mer og bedre grovfôr, ved å ta i bruk kunnskap som allerede finnes, og kombinere det med teknologi.

– Vi har vært for dårlige på å måle og dokumentere grasavlinger, og man kan ikke forbedre det man ikke måler. På korn har det vært mye større fokus på å måle og registrere alt, men grovfôret henger litt etter, forklarer han.

For å bidra til bedre grovfôrdyrking skal derfor rådgivingsapparatet i Tine rette fokuset tidligere i verdikjeden og være tydelig på å formidle hva slags grovfôr melkekua bør spise.

- Vi veit også at det kommer flere digitale verktøy som vil hjelpe bonden med å dokumentere produksjonen, forteller han.

Annonse

MÅ SE PÅ RAMMEVILKÅRENE

I tillegg til bedre grovfôrproduksjon vil en forutsetning for å nå målet være å trappe opp produksjonen av olje- og proteinrike fôrvekster og at melkeproduksjonen blir prioritert når fôrkornet skal fordeles. Tine vil også utfordre kraftfôrindustrien til å finne fôrresepter som kan utnytte norske fôrråvarer i større grad. De ønsker også å se nøyere på rammevilkårene for melkeproduksjonen, og vurdere hva slags virkemidler som kan brukes for å øke norskandelen.

– Utviklingen må samsvare med det som er lønnsomt for bonden, men hvilke virkemidler som skal brukes for å oppnå det er vi ikke sikre på enda. Men når avtalepartene i jordbruksoppgjøret skal sette rammevilkårene, ønsker vi at de skal ha i bakhodet at vi ønsker å produsere norsk melk på norske ressurser, forklarer han.

På lenger sikt ser han også for seg at det gjennom forskning vil dukke opp nye løsninger som gjør det lettere å nå målet.

TRENGER LITT TID

Slik det er i dag består melkekuas diett av over 80 prosent norskprodusert fôr. Ødegård mener at det kan være mulig å øke norskandelen på en måte som ikke vil gi store konsekvenser for ytelse og produksjonsfordeling.

– Vi kan ikke gå over til helnorsk fôr i morgen og forvente samme ytelse, men jeg har en grunnleggende tro på at fôrindustrien kan utvikle nye fôrresepter og at det finnes et stort potensiale i det norske grovfôret, mener han.

Han legger til at Tine selvsagt ikke ønsker å redusere ytelsen, men har mål om å fortsette å produsere så effektivt som mulig.

– Men vi må ha litt tid på oss, for en rask reduksjon i importert fôrvare i dag, ville ført til redusert ytelse. Så vi må være litt tålmodige, men samtidig litt utålmodige, ler han.

Hvor lenge det er til vi burde kunne drikke melk basert på 100 prosent norske ressurser er det selvsagt vanskelig å si noe om, men Ødegård mener at vi ganske raskt kommer til å øke norskandelen en god del.

– Det er kjent kunnskap som vi må ta i bruk, så det handler mest om hvor vi retter fokuset. Melkebonden har vist seg å være ekstremt flink til å tilpasse seg, sier han.

Neste artikkel

Dette er det nye forholdstallet på kumelk