Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tyr og Geno endelig enige om kjøttfesæd-priser

Slik skal sæd-pengene fordeles mellom Tyr og Geno.

Striden har dreid seg om hvor mye det koster for Geno å produsere kjøttfesæd på oppdrag fra Tyr, og hvor stor andel av prisen til produsent som skal tilfalle hver organisasjon. Foto: Dag Idar Jøsang

Et halvt år med krevende forhandlinger mellom avlsorganisasjonene Tyr og Geno er over. 26. april skal partene møtes og signere en overordnet samarbeidsavtale og en tjenesteavtale.

– Nå tror jeg begge parter er litt misfornøyde. Da er det slik forhandlinger skal være, sier styreleder Erling Gresseth i Tyr.

KREVENDE FORHANDLINGER

Det er den såkalte tjenesteavtalen som har vært gjenstand for uenighet mellom de to organisasjonene. Striden har dreid seg om hvor mye det koster for Geno å produsere kjøttfesæd på oppdrag fra Tyr, og hvor stor andel av prisen til produsent som skal tilfalle hver organisasjon.

– Nå legger vi forhandlingene bak oss og ser framover mot økt samarbeid mellom organisasjonene, og til det beste for norsk storfekjøttproduksjon, sier styreleder Jan Ole Mellby i Geno.

Enigheten innebærer ingen prisøkning for bonden, forsikrer partene.

DELER MARKEDET I TO

Annonse

Gjennomsnittlig pris per dose kjøttfesæd til kunde ligger på om lag 260 kroner, ifølge daglig leder Oddbjørn Flataker i Tyr. Dette er etter at prisen gikk opp med 60 kroner i fjor, der økninga gikk til Geno.

I den nye avtalen heter det at Geno får betalt 18 kroner per dose for kostnader forbundet med produksjon. Da gjenstår om lag 240 kroner, som skal fordeles ut ifra om sæden skal brukes på kjøttfebesetning eller som krysning hos melkeku.

– Vi velger å dele kjøttmarkedet i to. Dersom semin skal brukes i kjøttfebesetning, skal Tyr ha størst andel av inntektene, 67 prosent, og de resterende 33 prosent skal gå til Geno. Skal kjøttfesemin brukes som krysning på melkeku, er det omvendt. Altså 67 prosent til Geno og 33 prosent til Tyr, forteller daglig leder, Sverre Bjørnstad, i Geno

HALVPARTEN AV KJØTT-SEMIN BRUKES PÅ MELKEKU

Det er stor forskjell i bruk av semin på melke- og kjøttfebesetninger. Mens melkekyr har en seminandel på 87 prosent, har ammekyr en seminandel på 20 prosent. Derfor betyr inntektene fra melkekyrne mye for kjøttfeorganisasjonen Tyr.

– Per i dag brukes omtrent halvparten av kjøttfesemin på melkekua, for å øke opp kjøttprosenten, sier Flataker.

Nå forventer Tyr en økt bruk av kjøttfesæd framover.

– Det som har vært viktig for oss, er at avtalen skaper drivkrefter til å bruke norsk kjøttfesemin i begge organisasjoner, sier Flataker.

– Er det slik at Geno har jobbet for at melkebonden heller skal velge sæd fra NRF, framfor kjøttfe?

– Vi mener at vi ikke har gjort det. Men det ville ha vært en fare for det, hvis vi hadde tjent mye mindre når «våre» produsenter har inseminert med kjøttfesæd, sier Bjørnstad.

Neste artikkel

Nå får flere tilbud om embryooverføring