Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Veiing på stedet hvil

Noen flere ammekubønder veier kalvene ved avvenning enn for tre år siden, men framgangen er liten.

VEIING: Det har vært liten framgang å spore i hvor mange ammekubønder som veier kalver. Kanskje kan veieappen Ole Sivert Bomo demonstrerer for Kristian Hovde være med å få fart på arbeidet? Foto: Dag Idar Jøsang
VEIING: Det har vært liten framgang å spore i hvor mange ammekubønder som veier kalver. Kanskje kan veieappen Ole Sivert Bomo demonstrerer for Kristian Hovde være med å få fart på arbeidet? Foto: Dag Idar Jøsang

Det rapportert 200-dagersvekt på 16 000 kalver i Storfekjøttkontrollen i fjor. Det tilsvarer 21 prosent av kalvene. Status da Norsk Landbruk sist så på tallene for tre år siden var 19 prosent..

FOR FØDSELSVEKT OG årsvekt er det ingen utvikling. I Storfekjøttkontrollen er det registrert fødselsvekt på 44 prosent av kalvene og årsvekt på 15 prosent av dem.

– Jeg skjønner ikke hva slags driftsstyring man har når man ikke veier kalvene ved fødsel og avvenning. Hva slag kontroll har du på at fôringa fungerer optimalt fram mot slakting, eller om kvigene er store nok til å bedekkes? Å ikke veie ved fødsel og avvenning er det samme som å stikke fingeren i været og bare anta, og det er ikke godt nok i en produksjon som er så marginal som ammekuproduksjon.

Det uttalte fagsjef avl i avlsorganisasjonen Tyr, Kristian Heggelund, til Norsk Landbruk for tre år siden.

AT DET BLIR RAPPORTERT fødselsvekt og 200-dagersvekt er viktig for den kollektive avlsframgangen. 365-dagersvekt er det viktigere å ha kontroll på når det nærmer seg slakting.

Annonse
2017: Registrering av vekter i Storfekjøttkontrollen i 2017.
2017: Registrering av vekter i Storfekjøttkontrollen i 2017.

– 365-dagersvekta er ikke så avgjørende for oss i Tyr, fordi det er stor korrelasjon med slaktevekta, men som styringsverktøy i egen drift er det viktig å styre slaktetidspunkt etter slakteprosent og levendevekt for å få det optimale ut av dyret. Å anta hvilke okser som er slaktemodne, hvilke kyr som avvenner de beste kalvene eller om kvigene er store nok til å bedekkes, er ikke godt nok, sa Heggelund.

SELV OM DET BLIR VEID fødselsvekt på en like stor andel kalver i 2020 som i 2017, er det bare blant angus, blonde d’aquitaine, tiroler grauvieh og galloway at det har blitt veid en større andel kalver sammenlignet med tre år siden. For de andre rasene har det vært en liten en nedgang.

Avlsentusiastene hadde nok håpet på et større oppsving i registrering av 200-dagersvekter enn det som har vært tilfelle, men vi ser tross alt en økning fra 19 til 21 prosentpoeng. Hos enkeltrasene står angus på stedet hvil. Her ble 24 prosent av kalvene veid ved avvenning, mens det gikk i feil retning for limousin. Her ble det registrert 200-dagersvekt hos 17 prosent av kalvene. De andre større rasene kan notere framgang.

DET VAR 15 PROSENT av kalvene som fikk målt årsvekta både i 2020 og tre år tidligere.

APP: I profil fotograferes oksen med mobilen og en app regner ut vekta. Foto: Dag Idar Jøsang
APP: I profil fotograferes oksen med mobilen og en app regner ut vekta. Foto: Dag Idar Jøsang

Neste artikkel

Tilbyr importert Y-semin fra seks raser