Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi importerer 60 000 storfeslakt

Det er rom for å øke ammekuproduksjonen mange steder i Norge.

ØKONOMI: Det må gjøres noe med økonomien i ammekuproduksjon for å få flere som slutter med melk til å satse på kjøttfe, mener Per-Sigve Lien, som er daglig leder i Tyr. Foto: Dag Idar Jøsang
ØKONOMI: Det må gjøres noe med økonomien i ammekuproduksjon for å få flere som slutter med melk til å satse på kjøttfe, mener Per-Sigve Lien, som er daglig leder i Tyr. Foto: Dag Idar Jøsang

Med underdekning på storfekjøtt er det rom for å øke ammekuproduksjonen i Norge. I tillegg til et marked har vi også gras- og beiteressurser, men hvor i landet står ammekunæringa sterkt og svakt?

I år importerer Norge 17 000 tonn storfekjøtt. Det utgjør om lag 60 000 slaktede dyr. Selv om vi holder kvotene på 9 000 tonn som vi har forhandlet bort til SACU-landene i det sørlige Afrika, til WTO, EU og land som er med i GSP, ville det fremdeles vært mulig å forsyne norske slakterier med 30 000 dyr.

Konkurransen om å få kjøpe tollkvoter var stor på auksjonen som Landbruksdirektoratet holdt mellom 3. og 5. november. Kvoten på storfekjøtt fra WTO på 1 084 tonn ble auksjonert til en pris på 40,05 kroner per kilo, noe som nesten var dobbel pris sammenlignet med i fjor. Da gikk kvoten for 21,06 kroner kiloen.

Forøvrig gikk den 600 tonn store kvoten på pølser som EU har for 46,86 kroner kiloen, som er to og en halv gang høyere enn den gikk for i fjor, mens kvoten på skinke av svin gikk til dobbel pris, med 60,01 kroner kiloen.

Den siste årsmeldingen til Storfekjøttkontrollen forteller oss at vi ved telledatoen i fjor høst hadde 99 000 ammekyr i Norge. Det var trolig fôrsituasjonen etter tørka i 2018 som gjorde at veksten i antall ammekyr ikke vokste like mye i 2019 som de senere årene.

Økningen var bare på 1 600 dyr, mens den gjennomsnittlige økningen fra 2014 til 2018 var på 5 500 dyr.

Antallet besetninger med mordyr i Storfekjøttkontrollen nærmet seg 4 000. Det var 1 200 flere besetninger enn i 2014.

Størrelsen på besetningene vokser sakte men sikkert, og i fjor var den på 24 mordyr. Om vi igjen sammenligner med 2014 var den da på 21,3 mordyr, mens kalvinger per besetning økte fra 19,4 til 21,9.

Annonse

I antall besetninger er det et sammenslått Trøndelag (623), Oppland (568) og Rogaland (564) som hadde flest. Siden har som kjent Oppland og Hedmark slått seg sammen til Innlandet og til sammen hadde de 895 ammekubesetninger, mens storfylket Viken hadde 499 besetninger. Vestland fylke hadde 310, mens Agder 274 besetninger.

Både i Norge og innad i Viken skiller Akershus seg ut som fylket med flest mordyr per besetning. Her har gjennomsnittsbonden 44 mordyr. I motsatt ende finner vi Sogn og Fjordane og Hordaland med 13 og 14 mordyr.

Per-Sigve Lien, som er daglig leder i Tyr, skulle gjerne sett at flere bønder som selger melkekvoten sin benyttet muligheten til å starte med ammekuproduksjon i stedet. Bare i den ekstraordinære utkjøpsrunden tidligere i år var det 436 bønder som solgte kvoten sin.

– Særlig i Vestland og Møre og Romsdal er det nedgang i melkeproduksjonen uten at dette blir kompensert med ammekuproduksjon. Der blir ikke drøvtyggere erstattet med andre drøvtyggere, og det er fordi økonomien i ammekuproduksjon er for dårlig. Melkeprodusentene her har gjerne drevet med melk ved siden av annet arbeid, og de vil ikke fortsette med en annen produksjon som de tjener enda mindre på enn den de ikke greide å leve av i utgangspunktet, sier Lien.

Tallene viser at antallet ammekubønder i Møre og Romsdal har blitt redusert med én fra 2017 til 2019. Til sammen var det 187 ammekuprodusenter i fylket i fjor. Samtidig er det bare i år 44 melkeprodusenter som solgte melkekvoten sin.

FÆRRE: Per-Sigve Lien må konstatere at det faktisk ble færre ammekubønder i Møre og Romsdal i fjor enn året før. Foto: Dag Idar Jøsang
FÆRRE: Per-Sigve Lien må konstatere at det faktisk ble færre ammekubønder i Møre og Romsdal i fjor enn året før. Foto: Dag Idar Jøsang

I Vestland har det blitt 36 nye ammekuprodusenter de to siste årene, men bare i år er det 77 som har sluttet med melk. Så vil tiden vise hvor mange av disse som fortsetter med ammekyr.

– Man må opp på en viss størrelse for å komme opp i en rasjonell størrelse på drifta med ammekyr. Det er en utfordring, og det bør gjøres noe som får opp produksjonen, sier Per-Sigve Lien.

Neste artikkel

Løft ammekunæringa