Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil forby import av belgisk blå

Norske storfeprodusenter ønsker å bruke belgisk blå i krysningsavl.

Belgisk blå er vanlig å bruke i irsk krysningsavl, blant annet på gården til Robin og Ann Talbot i Coole i Ballacolla, County Laois. Foto: Dag Idar Jøsang

Fornya interesse for å bruke belgisk blå, og andre raser kjent for dobbeltmusklatur, gjør at KOORIMP vurderer å formalisere en regel om å ikke benytte storferaser med dobbelt muskulatur.

Det skriver Nina Svendsby, som er assisterende fagdirektør i Animalia og fagsjef i KOORIMP, på nettsidene til Animalia. Av etiske årsaker og hensyn til dyrevelferden har husdyrnæringen i Norge hatt en uskreven regel om å ikke benytte storferaser med dobbeltmuskulatur, slik for eksempel britisk og belgisk blå er kjent for.

Men i år har KOORIMP registrert økende interesse for å importere avlsmateriale av diss rasene. Interessen begrunnes med et ønske om å øke produksjonen ved å bruke disse rasene til å produsere krysningsdyr til slakt.

Dobbeltmuskulatur oppstår som resultat av en mutasjon i arvematerialet til dyrene og gir stor muskelfylde. I følge Svendsby er disse egenskapene blitt avla på i enkelte raser, slik at mutasjonene og måten genene kommer til uttrykk på, er blitt rasetypiske. Dette gjelder spesielt rasene belgisk blå, britisk blå og piemontese, men også andre raser har individer og linjer der dobbeltmuskulatur forekommer.

I Norge var dobbeltmuskulatur hos charolais et tema for noen år siden. Foto: Camilla Mellemstrand
Annonse

Det var på 1990-tallet at bilder av noen muskelberg av belgisk blå skremte norske bønder og forbrukere. Det ble også publisert bilder der det rutinemessig ble utført keisersnitt fordi kalvene var for store til vanlig fødsel.

Nå har imidlertid ønske om større kjøttfylde og høy klassifisering av slakt gjort at flere storfeprodusenter snuser på muligheten for å ta inn sæd av dyr som bærer de såkalt disruptive genene til produksjon av krysningsdyr. Dette mener KOORIMP øker behovet for å formalisere den eksisterende uskrevne regelen i aktuelle bransjestandarder.

Voksne kyr vil vanligvis ikke lide overlast av å bære og føde en slik krysningskavl, men kjøp av sæd av raser med genetikk for dobbeltmuskulatur fordrer at det finnes renrasede populasjoner i andre land. Disse renrasede dyra er sårbare for skader og dårlig velferd på grunn av muskelfylden. Derfor er det gode argumenter for at denne bruken også har velferdsmessige implikasjoner, skriver Svendsby.

Et offentlig regelverk vil kunne regulere bruken av denne typen avlsmateriale i framtida, men næringa kan uansett formalisere sine uskrevne regler ved å innarbeide den i KSL-standarden for storfe. Konsekvensen av å bruke sæd fra de omtalte rasene, individene og linjene som uttrykker egenskapen med uvanlig stor muskelfylde, vil da være KSL-trekk. Det er tatt initiativ i bransjen for å samarbeide med KSL Matmerk om å utforme forslag til løsning.

Neste artikkel

Lyst og luftig i nytt ammekufjøs