Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil løfte grisehelsa i Rogaland

I Rogaland får slaktegrisen flere USR-anmerkninger enn i resten av landet. Nå vil Animalia kartlegge årsaken og sette inn tiltak.

SYNDER: Bakterien APP er trolig en årsak til at slaktegris i Rogaland får flere USR-anmerkninger enn dyr i resten av landet. Foto: Marit Glærum
SYNDER: Bakterien APP er trolig en årsak til at slaktegris i Rogaland får flere USR-anmerkninger enn dyr i resten av landet. Foto: Marit Glærum

Ordninga for USR (utvidet sykdomsregistrering), er Mattilsynet, Animalia og slakterienes registreringer av bestemte typer funn på slakteskrotter. De siste åra har skrotter av slaktegris i Rogaland skilt seg ut med flere anmerkninger enn slaktegriser i resten av landet. Det er en overvekt av anmerkninger knytta til betennelser i luftveier og hjertesekk, som er karakteristiske tegn på infeksjoner av bakterien A. pleuropnomoniae (APP).

Derfor vil Animalia nå kartlegge forekomsten av denne bakterien i utvalgte besetninger i Rogaland, for å se om de klarer å finne en løsning på problemet.

– Målet med arbeidet er å få smågriskvaliteten og USR-anmerkninger på slaktegris i Rogaland, på samme nivå som resten av landet, forteller Inge Midvtveit, som er spesialveterinær i Animalia og leder for prosjektet.

LEDER: Inge Midtveit er spesialveterinær på dyretransport i Animalia, og leder for prosjektet som nå skal kartlegge APP i svinebesetninger i Rogaland. Foto: Animalia/Caroline Roka
LEDER: Inge Midtveit er spesialveterinær på dyretransport i Animalia, og leder for prosjektet som nå skal kartlegge APP i svinebesetninger i Rogaland. Foto: Animalia/Caroline Roka

GJENNOM PROSJEKTET skal Animalia ta utgangspunkt i slaktegrisbesetninger i Rogaland som har henholdsvis mange og få USR-registreringer på lunge- og hjertesekkproblematikk. Deretter skal de ta blodprøver av purker og smågris hos produsenter som leverer slaktegris til disse besetningene.

MIDTVEIT TROR det er flere årsaker til at slaktegriser i Rogaland får flere anmerkninger i USR-ordninga.

– Det har trolig en sammenheng med at det er færre SPF-besetninger i fylket, sammenlignet med andre deler av landet, forklarer han.

I tillegg finnes det ulike stammer av bakterien APP, som gir varierende symptomtrykk i besetningene som er rammet.

– Enkelte besetninger kan trolig ha APP uten at dyra blir særlig syke, mens andre får kliniske utbrudd med mange syke griser. Det kan hende at det er en variant av APP som gir mye symptomer som florerer i besetninger i Rogaland, sier Midtveit til Norsk Landbruk.

Derfor vil kartlegging av hvilken APP-variant dyra er rammet av, være en sentral del av arbeidet.

DET ER STATSFORVALTEREN som har tatt initiativ til prosjektet, og det er Rogaland fylkeskommune som står for finansiering, sammen med Prima, Fatland og Nortura. Midtveit håper at de vil være godt i gang med blodprøvetaking i løpet av våren, men kan ikke si noe om hvilke tiltak som kan bli aktuelle, før resultatet av prøvetakinga foreligger.

Neste artikkel

Rykta sa at ammekubønder ga opp, men her er tala