Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
De første grisene i prosjektet «Svinekjøtt på lokale fôrressurser» ble slaktet og spist før jul i fjor. Grisene ble fôret med et kraftôr uten innslag av mais eller soya.Arkivfoto: Norsk Landbruk
De første grisene i prosjektet «Svinekjøtt på lokale fôrressurser» ble slaktet og spist før jul i fjor. Grisene ble fôret med et kraftôr uten innslag av mais eller soya.Arkivfoto: Norsk Landbruk

Vil øke norskandelen i kraftfôr

Har snart tilbud for alle dyreslag

– Vi opplever ofte at krafttfôr i media blir sett på som noe negativt. Vi vil vise at kraftfôr også kan inneholde veldig mye norske råvarer og ikke bare være knytta til langreist soya fra Brasil, sier innovasjonssjef og veterinær i Norgesfôrkjeden Stine G. Vhile.

Hun jobber fôrutvikling i Norgesfôrkjeden og ideen om (nesten) heilnorsk kyllinfôr fra Mjøsområdet uten mais og soya ble videreformidlet gjennom Svein Håvard Sørum i Strand Unikorn.

Høy andel: Stine G. Vhile er innovasjonssjef og veterinær i Norgesfôr, og jobber mye med å finne kraftfôrblandinger som kan fungere godt, selv med høy norskandel, både til melkekyr, okser, gris og kylling. Foto: Janne Brodin
Høy andel: Stine G. Vhile er innovasjonssjef og veterinær i Norgesfôr, og jobber mye med å finne kraftfôrblandinger som kan fungere godt, selv med høy norskandel, både til melkekyr, okser, gris og kylling. Foto: Janne Brodin

– Dette er måten vi alltid har jobba på. Vi har tett kontakt med kunder og markedet og kan tilpasse fôrreseptene lokalt ved de ulike kraftfôrmøllene i Norgesfôrkjeden. Vi vil gjerne basere fôrutviklingen på lokale råvarer, og vi bruker mye tid og ressurser på å teste dem ut til alle dyreslag, forklarer Vhile.

VIL ØKE NORSKANDELEN

Andelen kraftfôr i norsk melkeproduksjon ligger nå på rundt 43 prosent av den totale fôrrasjonen og rundt 50 prosent av kraftfôret er produsert på norske råvarer. Sammen med grovfôret gir det en norskandel av den totale fôrrasjonen på over 80 prosent. Men som følge av høyere ytelse har andelen kraftfôr per ku har økt i senere år, og andelen importerte råvarer har gått opp siste 10 år.

I kyllingfôret er rundt 50 prosent av råvarene norske og på gris er det 70 prosent. For å øke denne andelen i alle dyreslag ser Norgesfôr og Strand Unikorn for seg en rekke tiltak.

– En ting er at vi må forsøke å øke produksjonen av norsk fôrkorn gjennom god agronomi og bruke de arealene der det er mulig å dyrke korn. God utnyttelse av norsk fôrkorn i kombinasjon med nok og godt grovfôr vil være med på å gjøre fôrrasjonene mer norsk, sier Vhile.

Til drøvtyggere er de allerede godt i gang med ulike typer kraftfôr basert på alkalisk korn. Der blir korn behandlet med et produkt som kalles Home n’ Dry som inneholder enzymer og urea. Etter en lagerfase på noen uker er det ikke mer urea igjen i råvaren, men får de et kornprodukt med høyere pH og økt innhold av det som kalles “ikke-protein nitrogen” som øker proteinverdien i kornet.

– En typisk kraftfôrblanding for høytytende melkekyr ligger i dag på en norskandel på 45 til 55 prosent. Et tilsvarende kraftfôr, men med alkalisk korn, ligger på rundt 75 prosent norsk korn. Og på okser i vekst har vi klart å lage et kraftfôr med alkalisk korn på 95 prosent norske råvarer, forklarer fagrådgiver på storfe Ole Anders Fjeldberg.

Følger opp: Fagrådgiver på storfe i Strand Unikorn, Ole Anders Fjeldberg, har ansvaret for å følge opp ammekuprodusen­tene i prosjektet Mjøskjøtt, der okser fôres fram på over 95 prosent norske råvarer. Foto: Strand Unikorn
Følger opp: Fagrådgiver på storfe i Strand Unikorn, Ole Anders Fjeldberg, har ansvaret for å følge opp ammekuprodusen­tene i prosjektet Mjøskjøtt, der okser fôres fram på over 95 prosent norske råvarer. Foto: Strand Unikorn

YTELSE OG ØKONOMI

Utfordringa for de som optimerer kraftfôr er blant annet balansegangen mellom ønske om høy andel norske råvarer, gunstig pris og dyras krav.

– Det vil ha konsekvenser når vi tar ut råvarer som palmeolje, mais og roesnitter fordi de bidrar til godt vommiljø, god ytelse og god fettprosent i melka hos høytytende kyr, sier Vhile.

Som et regneeksempel kan vi tenke at en produsent har 150 tonn i melkekvote og går ned fra 4,2 til 4,0 i fettprosent. Det gir rundt 30 000 kroner mindre penger inn på konto i året.

– Vi er veldig opptatt av at det vi gjør skal lønne seg for bonden og at dyrevelferden skal ivaretas. Gårdbrukerne velger det som fungerer best i sin produksjon og ingen vil kjøpe et fôr som gir dårligere resultat hos dyra, sier Vhile.

– Skal det bli mer aktuelt for gårdbrukerne å gå over til disse løsningene er vi avhengig av å vri virkemiddelbruken noe, enten økt betaling for produktet eller endrede tilskuddsordninger, mener viseadministrerende direktør i Strand Unikorn, Svein Håvard Sørum.

Må lønne seg: For at det skal være interessant for gårdbrukere å bruke større andel norske rå­varer, må det lønne seg. Måten en kan oppnå dette på, er enten politisk gjennom å vri på tilskuddsordninger, eller gjennom økt pris ut i markedet, mener viseadministrerende direktør i Strand Unikorn, Svein Håvard Sørum. Foto: Strand Unikorn
Må lønne seg: For at det skal være interessant for gårdbrukere å bruke større andel norske rå­varer, må det lønne seg. Måten en kan oppnå dette på, er enten politisk gjennom å vri på tilskuddsordninger, eller gjennom økt pris ut i markedet, mener viseadministrerende direktør i Strand Unikorn, Svein Håvard Sørum. Foto: Strand Unikorn
Annonse

PROSJEKT MJØSKJØTT

For å virkelig vise hva som er mulig har Strand Unikorn de siste årene ledet prosjektet Mjøskjøtt der målet har vært å produsere storfekjøtt på høyest mulig andel lokale fôrråvarer. Ved å bruke 94 prosent norske råvarer i kraftfôret og 70 prosent grovfôr er de oppe i 98 prosent norsk fôr i rasjonene til okser hos sju ammekuprodusenter i Ringsaker.

Okser i vekst: Alka Müsli er ett av produktene som har kommet ut av satsinga på alkalisk korn hos Strand Unikorn. Behandling av norsk korn med et produkt som heter Home n’dry, gjør at de kan levere fullverdig kraftfôr med opptil 95 prosent norske råvarer til okser. Arkivfoto: Norsk Landbruk
Okser i vekst: Alka Müsli er ett av produktene som har kommet ut av satsinga på alkalisk korn hos Strand Unikorn. Behandling av norsk korn med et produkt som heter Home n’dry, gjør at de kan levere fullverdig kraftfôr med opptil 95 prosent norske råvarer til okser. Arkivfoto: Norsk Landbruk

– Bakgrunnen for dette prosjektet var at vi så programmet Forbrukerinspektørene der de gjenga en undersøkelse på biff fôra fram på henholdsvis høy importandel og dyr som var fôra på høyere grovfôrandel.

Det viste seg at kjøttet fra dyrene med mye importert fôr hadde høyt innhold av Omega-6 fettyrer som kan trigge hjerte- og karsykdommer, mens dyrene med høy grovfôrandel hadde mer Omega-3 fettsyrer. Dette bekymret kraftfôrprodusenten.

Eneste: Fabrikken til Strand Unikorn i Moelv er den eneste kraftfôr­fabrikken i landet som lager fullverdig kraftfôr, basert på alkalisk korn. Foto: Strand Unikorn
Eneste: Fabrikken til Strand Unikorn i Moelv er den eneste kraftfôr­fabrikken i landet som lager fullverdig kraftfôr, basert på alkalisk korn. Foto: Strand Unikorn

– Det kan høres rart ut at en kraftfôrprodusent tar initiativ til et prosjekt som har til hensikt å redusere bruken av kraftfôr, men når media tar tak i dette og fremmer at det er farlig å spise rødt kjøtt da har vi i alle fall tapt, mener Sørum.

GRIS OG KYLLING FOR TUR

Men en ting er drøvtyggere der alkalisk korn er i ferd med å snu opp/ned på etablert kunnskap, om hvor mye norsk korn det er mulig å ha i kraftfôrblandinga. Noe annet er kylling der importerte råvarer kan utgjøre så mye som 50 prosent av kraftfôret.

– Men også på gris og kylling har vi alltid hatt som mål å bruke mest mulig lokale råvarer, og vi har brukt mye tid på å lære hvordan ulike rå­- varer fungerer i fôret. Blant annet har vi brukt mye åkerbønner og raps i Østfold og Vestfold, og vi har benyttet pressresten fra produksjon av Odelia-rapsolje, forklarer Vhile.

Helt grunnleggende når en skal lage kraftfôr så er den viktigste ingrediensen lokalt fôrkorn. Så legger de til lokale proteinråvarer der det er mulighet for det. Men over 90 prosent av de rene proteinråvarene er i dag importert.

– Vi klarer per i dag ikke å produsere nok proteinråvarer i Norge i dag. I tillegg trenger vi mer forskning på nye alternativer og vi er med på forskningsprosjekter der det forskes på proteinproduksjon fra hav, skog og insekter. Dette er nok framtidas løsninger dersom det kan bli lønnsomt for bonden, sier Vhile.

– For at vi på kraftfôrsiden skal være i stand til å tilby varer med høy norsk-andel er vi også avhengig av at de råvarene produseres. I starten av april gjennomførte vi i samarbeid med Ringsaker kommune et produsentmøte på proteinvekster på Mjøstårnet med over 100 frammøtte. Det er en veldig interesse for norsk proteinproduksjon nå,sier Sørum.

De har også kjørt fôringsforsøk der de har vært inne med potet som proteinkilde i kyllingfôret, men det er ikke en fôrråvare som er tilgjengelig gjennom hele året.

OVER 90 PROSENT NORSK GRISEFÔR

På gris er nå Norgesfôr og Nortura i gang med et prosjekt som kalles “Svinekjøtt på lokale fôrressurser”. Målet er nok en gang målet nok en gang er høyest mulig norsk-andel i fôret uten at det skal gå ut over produksjonsresultatene.

– Vi ligger på over 90 prosent norske råvarer der også, og de første grisene framfôra på dette fôret ble slakta til jul og servert som ribbe i restauranter i Vestfold. Vi har ikke helt ferdige tall enda, forsøket er ikke ferdig enda, men på de første innsettene var tilveksten litt lavere enn på vanlig fôr, sier Vhile.

– Tanken med “Svinekjøtt på lokale fôrressurser” er som med Mjøskylling, at det skal være et slags stor skala nisjeprodukt. Vi tror at forbrukeren er villig til å betale litt mer for en gris som er fôra fram på norske ressurser, sier Vhile.

Neste artikkel

Ny kraftfôrmiks for bønder som manglar grovfôr