Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil selektere for forbedret fôreffektivitet

Geno starter prosjekt for fôropptak hos NRF.

MYE: Kostnader til fôr utgjør en stor del av utgiftene i melkeproduksjonen. Arkivfoto: Norsk Landbruk
MYE: Kostnader til fôr utgjør en stor del av utgiftene i melkeproduksjonen. Arkivfoto: Norsk Landbruk

– I dette prosjektet ønsker vi å registrere reelt fôropptak på så mange kyr i norske fjøs, at vi i neste omgang kan selektere for egenskapen i avlsarbeidet for NRF. Måleutstyret skal innstalleres i vanlige fjøs, og vi er i disse dager i ferd med å etablere kontakt med aktuelle bønder, forteller nytilsatt prosjektleder Eli Hveem Krogsti i Geno.

PROSJEKTET HAR FÅTT 18 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, og i tillegg bidrar Geno med midler selv. «Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos Norsk Rødt Fe (NRF)» er tittelen på prosjektet og har oppstart nå i 2021. Hovedmålet med prosjektet er å muliggjøre genetisk seleksjon for forbedret fôrutnyttelse hos NRF.

– Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske melkeprodusenter, forteller Krogsti.

KOSTNADER FORBUNDET MED FÔR, utgjør en stor del av de variable kostnadene i melkeproduksjonen. Ifølge driftsgranskningene utgjør fôrkostnader over 60 prosent av de variable kostnadene og over 50 prosent av de totale kostnadene på bruk med melkeproduksjon. Direkte seleksjon av kyr med forbedret fôreffektivitet, kan bidra til å redusere fôrforbruket, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i melkeproduksjonen. Beregninger viser at en reduksjon i fôrforbruket med én prosent, vil ha en potensiell kostnadsreduksjon på 41 millioner kroner per år.

Geno er i disse dager på frierferd hos større besetninger, som ut ifra gitte kriterier er aktuelle som bidragsytere i prosjektet.

– Vi er i utgangspunktet interessert i å komme i kontakt med i underkant av 20 besetninger hvor fôropptaksregistrering kan gjennomføres, sier Eli Krogsti.

Annonse

NORGE ER I EN SÆRSTILLING når det gjelder antall melkeroboter. Cirka 50 prosent av norske kyr melkes i melkerobot, også kalt AMS (automatisk melkesystem). Dette gir unike muligheter til å sammenstille data på kraftfôropptak, daglig ytelse, hold og vektendring på kyrne, med data på grovfôropptak fra samarbeidende besetninger i prosjektet.

– Målet er å samle inn data fra omtrent 1 000 kyr per år fra de aktuelle besetningene. Dette sikrer tilstrekkelig data til genetiske analyser og til å beregne arvbarheter og avlsverdier for den nye egenskapen, forteller prosjektlederen.

En av løsningene for å redusere klimagassutslippene fra melkeproduksjonen, ligger i Genos avlsarbeid. Et annet prosjektet hos avlsorganisasjonen er at de har installert utstyr i utvalgte norske besetninger, for å måle individuelle forskjeller i metan- og karbondioksidutslipp hos NRF.

– Dette vil gi oss kunnskap om hvordan vi best kan redusere klimagassutslippene via avl.

SAMMEN MED DATA på metanutslipp gjennom prosjektet høyteknologifjøs, bør vi ha et godt utgangspunkt for utvikling av en fôreffektivitetsindeks, som bidrar til å styrke NRF-kuas posisjon som en bærekraftig og klimavennlig melkekurase, både nasjonalt og internasjonalt, skriver Geno.

– Helse- og fruktbarhetsegenskaper har blitt vektlagt i avlsarbeidet for NRF i over 50 år. Denne satsinga, sammen med vektlegging av viktige produksjonsegenskaper, bygger opp under vårt verdiløfte om å gi bonden ei bærekraftig, fruktbar og lønnsom ku. Dette ønsker vi nå å ta til nye høyder, avslutter prosjektleder Eli Hveem Krogsti.

FRAMTIDA: I tillegg til suverene helse- og fruktbarhetsegenskaper skal framtidas NRF også ha enda bedre fôrutnyttelse og mindre klimautslipp. Foto: Kristin Bergo
FRAMTIDA: I tillegg til suverene helse- og fruktbarhetsegenskaper skal framtidas NRF også ha enda bedre fôrutnyttelse og mindre klimautslipp. Foto: Kristin Bergo

Neste artikkel

Lykkes med høy norskandel