Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villsvininvasjonen fra øst

Om ikke noe gjøres med villsvinbestanden, kan den øke til 220 000 dyr om ti til tolv år.

Viltkamera: Villsvinflokk fanget av vilt­kameraet til Hrorar Gimming i Halden i 2018. Den minste flokken var i fjor på tre purker og den største på seks.

– Jeg tror vi har 2019 og kanskje 2020 på oss for å kontrollere villsvinbestanden, ellers kommer den ut av kontroll, sier Christian Bjørnstad.

Svinebonden og lederen for Norsvin Østfold står på gårdsplassen og ser østover mot et område der vi nordmenn har blitt invadert av svensker tidligere. Gården hans ligger rett utenfor Halden, bare noen kilometer fra svenskegrensa. Men der vi i tidligere tider ble invadert av stormannsgale, svenske konger, er det en perifer slektning av tamgrisen Bjørnstad har i fjøset, som er på krigsstien denne gangen.

– Det er ingen kjente tilfeller der bruk av regulær jakt har ført til begrensning eller hindring av vekst i villsvinbestanden. De landene som har klart det, har tatt bestanden i fødselen. Når spredninga først har starta, har det vært helt umulig å begrense veksten, sier Bjørnstad.

SPISER ABSOLUTT ALT

I fjor presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø en rapport der de beregner at de rundt 1 000 villsvinene vi har i Norge i dag, vil, om det ikke settes inn tiltak, kunne formere seg til 220 000 individer i løpet av ti til tolv år.

Svinebonde og leder for Norsvin Østfold, Christian Bjørnstad, har slaktegris på talle og vil være en av de første som vil merke det på produksjonen, om det etablerer seg en stor villsvinstamme i Norge.

– Villsvin spiser absolutt alt, det finnes ingen begrensninger. Jeg har snakka med svenske bønder ned gjennom Halland og Skåne som har med rifla på treskeren, og om de oppdager villsvin i åkeren, lar de bare treskeverket gå og skyter villsvin fra førerhuset. Det tror jeg ikke engang er lov i Sverige, men det viser hvor desperate de er, sier Bjørnstad.

Annonse

Grovt sett er det tre hovedproblemer med at en villsvinstamme etablerer seg i Norge: Trafikk-ulykker, skader på avling og dyrkamark og spredning av sykdommer. Villsvin er mottakelig for mange av de samme sykdommene som tamsvin, men de kan ofte ha høyere naturlig resistens. Så villsvin kan være bærere av smitte de selv ikke blir spesielt syke av, men som er farlig for tamsvin. Og det kan fort bli et problem, ikke bare for svinebønder på Østlandet, men for hele landet.

– I Sverige er den totale kostnaden halvannen milliard kroner, hvert villsvin koster det svenske samfunnet 5 000 kroner. Det inkluderer viltpåkjørsler, eiendommer, hager og skader på dyrkamark og jordbruksareal, forklarer Bjørnstad.

Villsvin er forsøkt gjeninnført gjentatte ganger i flere nordiske land i løpet av de siste 150 årene, og stammen i Sverige, som i dag har vokst til mellom 300 000 og 500 000 individer, stammer fra villsvin som rømte eller ble satt ut i Skåne, på midten av 70-tallet.

JAKTA SOM IKKE FUNKER

I 1988 vedtok den svenske Riksdagen at villsvinet skulle defineres som en innfødt art. Villsvinet ble en akseptert del av den svenske faunaen, delvis fordi de så for seg at det skulle drives jakt på villsvin.

– Og argumentet for jakt hører vi også igjen i den norske debatten. Men det som skjedde i Sverige, var at siden villsvin er nattaktive dyr, er jakta også nødt til å foregå på natta. Og det var morsomt de første to-tre årene, når det hadde nyhetens interesse, men så la interessen seg. Det ble mindre og mindre pågang, og nå er det nesten umulig å selge villsvinjakt i Sverige, forteller Bjørnstad.

Men det skytes likevel villsvin i Sverige, i et forsøk på å regulere bestanden. I 2000 ble det skutt rundt 5 000 dyr, i 2012 opp mot 100 000 dyr. Det er estimert at for å holde en villsvinbestand nede på samme nivå gjennom jakt, må 70 prosent av dyrene skytes ut hvert år. Om vi har en bestand i Norge på 1 000 dyr, må det altså skytes minst 700 dyr i året. I fjor ble det skutt 220 dyr.

– Svenskene er helt klare på det at villsvin kan formere seg i en takt på opp mot 50 prosent økning i bestanden per år. Om økninga er på «bare» 35 prosent, ser vi på en dobling i bestanden hvert tredje år, sier svinebonden.

Hele reportasjen om den store villsvininvasjonen kan du lese i Norsk Landbruk nummer 5. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Kjenner på ansvaret