– Det er dere som må legge det gode grunnlaget, og lage godt grovfôr, jeg kan bare hjelpe dere med finishen, sier Gordon Marley.

Han har tittelen global grovfôransvarlig i Alltech og har ekstra fokus på ensilering. Han er på norgesturné for å promotere Alltech sitt biologiske ensileringingsmiddel EGALIS, som han selv har vært med å utvikle. For øyeblikket står han foran rundt 40 totninger og lærer bort sine beste grovfôrtriks. Første leksjon går på praktiske gjennomføringer rundt innhøsting og prøvetaking av fôret.

– I hvor mange høyder stabler du rundballene dine, lyder spørsmålet, og salen forholder seg forholdsvis rolig.

FALLHØYDE

Marley lover å komme tilbake med detaljer rundt hvordan de gode og dårlige bakteriene i fôret bidrar positivt og negativt, men først litt pakke- og stableteori. For det er ikke bare det som er inne i siloen eller rundballene dine, som spiller en rolle.

– Når du pakker gras i plansiloen din, vil tettheten være ulik. Sjansen er stor for at du skyver mer i en retning enn den andre, når du kjører på toppen. Vi ser ofte at graset i plansiloer er hardere pakket på en av sidene, påpeker han.

Riktig pakking av silo er med andre ord en egen vitenskap. Det samme gjelder for den nevnte stablinga av rundballer.

– Plastikken vi pakker rundballene i, er lagd for å tåle og ha én bunt stablet oppå seg. All stabling vil vri på plastikken og skape luftlommer, eller i verste fall hull. Hull vil slippe inn luft, noe som selvfølgelig er svært negativt for fôrkvaliteten, sier Marley.

Noe tørrstofftap må en regne med under lagring av fôret, men dette tapet blir større jo høyere du stabler rundballene dine.

– Hvis du stabler i tre høyder, vil tørrstofftapet kunne være på så mye som 20 prosent i den nederste rekka. Målinger viser 15 prosent tap i den andre høyden og åtte i den øverste, når det altså er tre høyder, forteller han.

PÅ KRYSS OG TVERS

Det kan med andre ord høres ut som rundballer er en dårlig idé, hvis du ikke mot formodning skulle ha endeløst med areal å sette fra deg buntene på.

– Hvis du klarer, får du stor gevinst bare ved å redusere fra fire til to høyder. Har du fôr som holder over 40 prosent tørrstoff i utgangspunktet, er ikke stabling noe problem, legger Marley til.

Den klare anbefalinga fra de fleste med fôring som fagfelt, er «å vite hva du har», og da må du ta fôrprøver. Det lar seg ikke gjøre å ta prøve av alle rundballene du lager, men rådet er å ta fra bunter fra ulike skifter og selvfølgelig fra de ulike slåttene. Når du skal ta ut fôrprøver fra plansiloen, har Marley en oppskrift. Han tegner en W på tavla. W-en er tenkt plassert inn i fronten på plansiloen.

– Ta ut prøver på alle tre spissene på toppen av W-en og på de to i bunnen. Ta også ut fire prøver i midten. Bland alt sammen, og send inn til laboratoriet. Det vil gi deg det beste gjennomsnittssvaret på hvilken kvalitet du har på fôret i siloen din, sier han.

LIGGER I LUFTA

I tillegg til tilpasning til været, handler grovfôrproduksjon mye om å ha kontroll på mikrobiologien og lufta. Det krever fokus på hygiene gjennom innhøsting og ensilering.

– En tredjedel av bakteriene som er i graset, er det vi kan kalle gode; det er bakterier vi ønsker å fremme veksten av. En tredjedel av bakteriene er i en kategori vi helst ikke vil ha, og den siste tredjedelen er uønskede.

Når graset er slått, vil det alltid være igjen noe luft, slik at åndinga i graset fortsetter. Dette produserer vann, varme og CO2 . Hvis tilgangen på luft ikke stanses, vil fôrverdien forringes kraftig etter hvert som tida går.

– Steg 1 er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, å få kontroll på oksygenet. Når det er gjort, kan du for alvor starte kampen mot de uønskede bakteriene, for eksempel gjennom ensilering, sier Marley.

FARE FOR GASS

Det vil si, ensileringa starter du når fôret er på vei inn i rundballen eller siloen. Det er et par ting du må ha tenkt igjennom før det også.

– Jeg har forståelse for at stubbehøyden innimellom blir lav. Det handler blant annet om ønsket om en viss kvantitet høstet fôr. Men sannheten er at jo lavere du slår graset, desto flere uønskede bakterier drar du med deg. Faren øker for at graset får med seg for eksempel listeria, clostridium og ulike gjærsopper. Det er enorm forskjell på 17 og fem centimeter stubbehøyde når det kommer til mengde bakterier, sier eksperten.

Før du slår graset, vil Marley også gjerne at du tester nitratinnholdet i det grønne gullet. Sterkt nitrogengjødsla gras, og grønnfôrvekster, øker innholdet av nitrat.

– Nitrat gir dårligere fôrkvalitet, og det kan også skille ut farlige nitrøse gasser, særlig de første dagene etter at fôret er pakket, sier han.

Testmetoden er enkel: Bruk ei hvitløkspresse, skvis graset slik at du får ut noe grassaft og test det med en nitratstrips som ligner strips man tester pH med.

– Er nivået for høyt, ville jeg ha ventet to dager med å slå. Hvis være tillater det, meddeler han.

Ulike jordtyper holder ulikt på nitrat, så her er det også en fordel å kjenne jorda du dyrker på godt.

BARRIERE

Riktig håndtering av luft, god ensilering og korrekt lagring gir deg et fint utgangspunkt for godt grovfôr med høy fordøyelighet. Gordon Marley slenger på et par praktiske råd til:

– Både rundballer og silo må pakkes med en eneste gang. Venter du til dagen etter, mister du for eksempel mye av fôrverdien i den øverste meteren i en plansilo. Lett for en rådgiver som meg å si, som kan gå å legge seg uten å tenke på grovfôrkvaliteten til dyra mine, men oppfordringa er å holde ut, selv om det er langt over leggetid, meddeler han.

Har du gode vegger i plansiloen din, mener Marley at du ikke trenger å legge plastikk opp etter veggene. Er de av dårlig kvalitet derimot, må det plast på.

– Og plasten på toppen skal etter min mening være en såkalt «oxygen barrier film». Den er tettere enn polyeten, som også er vanlig for tildekking av silo, sier Marley.

– De siste 18–24 månedene har vi sett ei økning i kraftfôrprisene som få eller ingen med 30–40 års erfaring innen landbruket har opplevd før. Det gjør at vi må se mer på verdien av grovfôret vårt. Med bedre grovfôr kan man også enklere velge et kraftfôr som er rimeligere.

Vi kan ikke lage protein, men vi kan ta vare på det som er der. En effektiv dannelse av melkesyre vil sørge for en hurtig fall i pH. Dette gjør at vi oppnår signifikant mindre ammoniakk og bedre fordøyelighet, legger Leif Åge Eikefjord, som er salgssjef i Alltech, til.