Vi besøkte Agrisjå 2023 siste helgen i august. På grunn av nedstenginga under koronapandemien er det seks år siden forrige Agrisjå.
På det 150 dekar store messeområdet var det utstilt et par hundre nye traktorer, skogsmaskiner og alt hva en gårdbruker eller skogeier trenger av redskaper og utstyr.
– Det kommer besøkende fra hele landet, mest fra Midt-Norge og Nord-Norge, forteller Ertsgaard.
Tyngre å selge traktorer
Felleskjøpet hadde den største standen på Agrisjå. De grønne traktorene, treskerne og redskapene dominerte.
– Interessen på messa har vært ganske bra, sier produktsjef Tore Glærum i Felleskjøpet.
Han forteller at det er to John Deere-traktorer som stikker seg ut som salgsvinnere. Dette er 6R150 og 6R185.
– Disse har vi solgt mest av i det siste. 150-en har en firesylindret motor som yter 177 hester, mens 185-en har en sekssylindret motor med 234 hestekrefter. Vi har også solgt bra av 6M120, som har 150 hester.
– Hvilke priser snakker vi om på disse traktorene?
– 120-en koster fra én million kroner og oppover, avhengig av hvilket utstyr du skal ha, mens 185-en koster fra 2,1 millioner og oppover.
– Hvordan har salget deres vært hittil i år?
– Salget startet bra, men så har det vært en nedgang. Vi forventer nok at traktorsalget for hele året blir noe mindre enn det var i fjor, sier Glærum.
Ny U-plog fra Duun
Hos konkurrenten, Norwegian Agro, som blant annet har agenturet på Claas, Horsch og Lemken i Norge, treffer vi kommunikasjonsansvarlig Espen Syljuåsen. Han vil gjerne vise oss noen nyheter de har med til Agrisjå.
– Her er et helt nytt produkt fra Duun Industrier, sier han, og viser oss en U-plog med hydrauliske sidevinger.
– Det er moro for oss og for Duun å vise fram denne på hjemmebane. Vi har allerede solgt de første eksemplarene på messa. Det er foreløpig produsert et begrenset antall. Duun vil gjerne få tilbakemeldinger fra dem som bruker den kommende vinter, og videreutvikle U-plogen, før de setter den i serieproduksjon fra neste høst, forteller Syljuåsen.
Ny modellserie fra Claas
Deretter går turen til en såmaskin fra Horsch Pronto, som har kommet i en facelift-utgave. Det vil si med en del oppgraderinger, eksempelvis nytt design, ny plassering av vifta og mulighet for grasfrø-/startgjødselaggregat foran på maskinen.
– Dette er en av de mest solgte såmaskinene i Norge de siste årene. Den gjør flere arbeidsoppgaver i ett. To skålrekker gjør jordarbeiding i front, deretter har vi gjødsellabber med doble skåler. Bak skålene har vi en hjulrekke som trøkker til såbedet, slik at du sår på fast grunn. Og så har du såaggregatet bak pakkehjula, noe som er et ønske fra mange gårdbrukere, sier Syljuåsen.
En annen nyhet fra Norwegian Agro er modellserien Axos 200 fra Claas.
– Her er toppmodellen Axos 240. Den har en firesylindret 3,6 liters FPT-motor, som yter 103 hestekrefter. Dette er en ideell lastertraktor for norske forhold. Vi har tro på kompakte, sterke og små traktorer. Prisen på en Axos 240 ligger fra 700 000 kroner og oppover, forteller han.
Robotene kommer
Den mest framtidsrettede maskinen vi finner på standen til Norwegian Agro, er den kraftige roboten AgBot 5.115T2, fra nederlandske AgXeed.
– Vi vil undersøke om det er et marked for denne i Norge. Konsernet vi er en del av, har fått agenturet for den i Norge, Sverige og Danmark. Vi har tro på at det er denne veien det går, men som alt annet som er nytt, må man ta små steg, sier Jarle Kleppan, daglig leder i Norwegian Agro.
Sammenliknet med de norskproduserte robotene Kilter, Thorvald og AutoAgri, som også var utstilt på Agrisjå, er AgBot 5.115T2 en svært kraftig robot. Mens AutoAgri bærer redskapene i et trepunktsoppheng mellom hjulene, bærer AgBot redskaper i trepunktsopphenget framme eller bak på roboten.
– Hvilke typer produksjoner i Norge tror du denne roboten kan egne seg best til?
– Jeg tror det er helt avhengig av den som kjøper roboten og hvilket forretningskonsept vedkommende ønsker å ha rundt maskinen. Det vil være naturlig at roboten gjør flere operasjoner gjennom en tolv måneders periode, sier Kleppan, og lister opp en rekke arbeidsoperasjoner, blant annet såing, tromling, harving og slangespredning av gjødsel.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva roboten kan brukes til, men vi vil nok fortrinnsvis se den på de største skiftene i starten, sier Kleppan.
AgBot-roboten har en diesel-elektrisk motor som gir traktordelen framdrift og krefter, slik at redskapene den bærer, eller trekker, kan gjøre jobben sin. Fordelen med at motoren går på diesel framfor strøm fra batterier, er at tiden det tar å fylle opp diesel, er vesentlig kortere enn det tar å lade opp batterier.
Smartere landbruk
Under årets messe var mange av utstillerne som hadde utviklet nye, teknologiske løsninger, samlet rundt Teknologitunet. Her var det blant annet leverandører av utstyr til presisjonslandbruk, sensorteknologi, roboter og droner.
– Årets hovedtema er «Smartere landbruk». Vi vil vise hvordan moderne teknologi kan bidra til bedre økonomi, lavere miljøbelastning og en mer effektiv hverdag for bonden, sier messesjef Ertsgaard.
På Teknologitunet var det hver dag en rekke fagseminarer, om alt fra god gjødselutnyttelse og god grovfôrstrategi og kalvehelse, til bioraffinering av gras og bruk av SenseHub.
På en åpen plass på Teknologitunet demonstrerte AutoAgri hvordan deres robot med redskapsbærer tok seg fram i terrenget.
Dronene kommer
En av utstillerne på Teknologitunet var Greenfarmer. De tilbyr droner til landbruket og dronetjenester. I Norge setter Mattilsynet strenge begrensninger for bruk av droner til sprøyting, men som følge av ekstremværet «Hans», fikk Greenfarmer, som første selskap i Norge, nylig tillatelse til å bruke drone for å sprøyte større arealer med plantevernmidler. Arealene lå på Kirkenær. Her hadde flommen gjort arealene så fuktige at det ikke var mulig å kjøre traktor ut på de aktuelle skiftene for å brenne ned ris.
Dronene til Greenfarmer brukes i dag først og fremst til å kartlegge og inspisere bygg og solcelleanlegg.
– I landbruket produserer dronene våre kartdata i forhold til gjødsling og sprøyting. Vi driver også litt med gjødsling i skog og detektering i forhold til barkbiller, sier Trond Hundstuen i Greenfarmer.
Han regner med at regelverket for sprøyting med plantevernmidler fra drone, vil bli liberalisert om få år.
– Vil det ikke komme mye plantevernmidler på avveie, hvis det sprøytes fra drone når det er vind i lufta?
– Når du sprøyter med drone, presser turbulensen fra propellene væska ned mot bakken. Dette gir en effekt som er ti ganger bedre enn ved sprøyting fra traktor, svarer Hundstuen.
Standene til utstillerne på årets Agrisjå var i stor grad sortert tematisk. Foruten Teknologitunet var det Husdyrtunet, Mat- og handelstunet, Skogstunet, Gårdstunet og Familietunet. De største utstillerne, slik som Felleskjøpet, Eiksenteret, Norwegian Agro, Akershus Traktor og Torp Maskin, var samlet like ved hovedinngangen.
Se hvem som hadde utstilling på Agrisjå
– Bråstopp i juni
På Skogstunet var det mange utstillere som viste fram skogsmaskiner, vedmaskiner og sagbruk. Disse fortalte at hele bransjen nå opplever tøffe tider.
– Salget vårt i år kontra fjoråret, som var et toppår, er markant lavere. Jeg tror at folk er blitt mer forsiktige, som følge av inflasjonen og høyere rente, sier Tor Bakken Flaathe, som er daglig leder i Wood-Mizer Norge. Han håper å selge 100 sagbruk i år.
Til årets messe hadde han også med seg skogsmaskinen Terri, som de har fått agenturet på. Med en bredde på 250 centimeter og en lengde på mellom 6,5 og 7,5 meter egner denne maskinen seg særlig godt til tynning og ungskogpleie.
– Terri er en veldig bærekraftig maskin. Den lager nesten ikke spor i skogen, fordi den er så lett i forhold til de større maskinene. Den er også utrolig fin å bruke i våtmark, sier Bakken Flaathe. Han satser på å selge mellom 10 og 15 skogsmaskiner neste år.
På standen til Norlog AS står det mange besøkende og følger med når de demonstrerer hvordan en vedmaskin og et av deres sagbruk fungerer. Med over 600 solgte sagbruk årlig, på det meste, er de landets største forhandler av sagbruk.
– Markedet har gått ned over hele linja. Vi hadde et bra salg helt fram til månedsskiftet mai/juni. Da ble det bråstopp. Jeg satser på at det vil ta seg opp utover høsten, sier Jørn Indgul i Norlog, og legger til:
– Det er viktig å ha et lager av materialer til vedlikehold på en gård. Har du egen skog, er det lønnsomt å utnytte denne og skjære dine egne materialer.
Viktig møteplass
Når vi ringer Jomar Ertsgaard noen dager etter messa, er han strålende fornøyd.
– Vi får veldig mange gode tilbakemeldinger. Antall besøkende var over all forventning. Lørdagen var det 16 000 inne på messeområdet.
– Hva sier utstillerne?
– De er jevnt over fornøyde, selv om det er krevende tider og mange utfordringer i bransjen. Denne messa er et positivt bidrag til at leverandører og gårdbrukere kan møtes, sier Ertsgaard.