Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Genredigereren

Planteforedlere vil klippe og lime i gener

Planteforedlere ser nå på hvilke gener som skjuler seg inni de beste såfrøene. Neste steg er å klippe og lime blant ønskede gener. Og det er ikke lenger science fiction, i følge Morten Lillemo.

Blant nakne trær, vasstrukne åkrer og femti nyanser grått ligger husdyrfagbygget ved NMBU på Ås. Det er lite som minner om science fiction. Men tro dere meg. Morten Lillemo burde kjørt flyvebil til jobb.

–Jeg utvikler markører for å finne gener som påvirker hvilke egenskaper kornet har, sier Lillemo.

Mutasjon gjorde hvete til hvete

Når Lillemo tok doktorgraden sin i 2001 het skolen NLH, og han forsket da på hardhet i hvete. Såkalt endosperm hardhet. For opplagsnæringa i hvete, den delen vi bruker til mat, er fra naturens side myk, men en mutasjon har gjort den hard.

–Det interessante er at denne mutasjonen har oppstått spontant flere steder i verden. Det vi ser er at mutasjonene er ulike, men sitter i samme gen, og at bønder uavhengig av hverandre har avlet videre på hard hvete til bruk i brød og gjærbakst, forteller Lillemo.

Doktorgradstudiene hans gjorde at han fikk innpass i forskningssenteret CIMMYT i Mexico. Kanskje mest kjent for den norskættede Dr. Normann Borlaug, som i 1970 fikk Nobels Fredspris for arbeidet med Den grønne revolusjon.

Lillemo jobbet med tradisjonell foredling for å fremme legdetoleranse og mjøldoggresistens i tre år i Mexico, før han satte snuten hjem igjen i 2005. Og det er nå vi nærmer oss mer utradisjonell foredling.

Markørgener

Soppresistens, stivt strå, toleranse for vannmetta jord, høyt proteininnhold, alt står skrevet i genene, det gjelder bare å tyde skriften.

–Det å finne ett enkelt gen, som gir en egenskap er vanskelig. Men å finne DNA-sekvenser er enklere. Når vi vet hvilke sekvenser som ligger nært et gen, kan vi bruke disse som markører.

Slike markører kan planteforedlere bruke for å finne igjen ønskede egenskaper blant fremkrysset avkom av to hvetesorter. I stedet for å måtte dyrke alt avkom, for å se om noen av dem har den ønskede resistensen mot mjøldogg eller legde, så kan de se rett inn i avkommets DNA og finne ut om egenskapen har blitt ført videre.

–Simuleringer viser at vi kan doble den genetiske framgangen per tidsenhet med utvalg basert på markør-teknologi, kontra tradisjonell avl basert på hvilke egenskaper som kommer frem under dyrkingsforsøk, forteller Lillemo.

Annonse

Som om ikke det var nok har forskere ved NMBU vært med i et internasjonalt konsortium som jobber med å sekvensere hele hvetegenomet. Dette også for å finne fram til gener som koder for egenskaper, og gjøre avl enda mer spisset.

Redigere i gener

Og neste omdreining i planteavl mener Lillemo er gen-redigering.

–Dagens genteknologi er primitiv. Når gener settes inn i dag, så har vi liten kontroll på hvor i kromosomene genene havner, og det er mye prøving og feiling som må til før en har et stabilt uttrykk som fungerer. Men ved hjelp av nye teknologier er det snart mulig å gå inn i plantecellene og gjøre endringer i DNA-sekvensen til spesifikke gener, forteller Lillemo.

Om du nå kjenner det rykker i CAPS LOCK fingeren, ut av en ryggradsrefleks i mot GMO, så vil Lillemo være med på å få nyansert debatten.

–Teknologien er her. Det er lite fruktbart for oss i Norge å sitte på gjerdet og se på all elendigheta som skapes av at noen få store såvarefirma dominerer det internasjonale markedet totalt. Vi burde heller diskutere hvordan vi kan bruke den nye teknologien til å foredle fram nye egenskaper og skape mangfold i bondens åker, mener Lillemo.

Lovgivningen henger ikke med

For problemet i dag er at lovgivningen ikke henger med på teknologien. Det har gjort at de store såvarefirmaene i USA, med Monsanto i spissen, har patentert sine egne genmodifiserte såkorn. Og dette bryter totalt med tradisjonelle planteforedlerrettigheter.

–Det er ingenting i genteknologi som gjør at det skulle vært mulig å ta patent på en sort. Det er ikke så veldig forskjellig fra å foredle fram en sort basert på en tilfeldig mutasjon. Sorter foredlet fram med genteknologi burde få samme beskyttelse som vanlige sorter, der eksempelvis Graminor får penger for handel med det sertifiserte såkornet, men at bønder og andre såkorndyrkere kan kjøpe sorten og krysse frem sine egne sorter igjen, sier Lillemo.

Han peker også på det ekstremt rigide og byråkratiske regelverket for testing og utprøving av nye GMO-sorter, som gjør at det er bare de store såvarefirmaene som har råd til å drive med det.

–Myndighetene må ha et gjennomtenkt regelverk som ivaretar helse og miljø, men samtidig legge bedre til rette for små aktører som kan bidra med innovasjon. Offentlige universiteter og forskningsinstitusjoner må få muligheten til å drive med åpen-kilde forskning på GMO. Og små private og offentlige aktører må få kunne bruke teknologien til å lage sorter med for eksempel høyere næringsinnhold, bedre smak, eller som gir høyere avlinger og er soppresistente, uten å brekke nakken på grunn av skyhøye patentavgifter og et regelverk som er skreddersydd de store multinasjonale selskapene

Om vi må vente noen år på flygebilene, så er framtiden ankommet. Vi må bare få opp trafikkskiltene.

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin