Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Norge må produsere mer mat

NIBIO tror på mer oppmerksomhet rundt matsikkerhet og landbruk.

Hvordan skal vi produsere mer mat uten å øke areal eller miljøbelastning? Globalt må produksjonen øke med ca 50 prosent innen 2030. NIBIOs Alvhild Hedstein tror matsikkerhet og landbruk får økt oppmerksomhet framover – også i Norge.

Les også: Godt besøk på markdagen på Apelsvoll

– Vi blir stadig flere mennesker som trenger både mat, energi, hus og klær. Globalt gir det noen grunnleggende utfordringer. Selv om vi skal være både smarte og mer effektive, reduseres tilgangen på dyrkbar jord og rent vann, og vi må takle klimaendringer med mer ekstremvær. Og som før vil det være land med politisk og sosial ustabilitet.

STERKERE POLITISK BEVISSTHET

Alvhild Hedstein er adm. direktør i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og mener det enkelte land vil bli enda mer opptatt av sikre sin egen matproduksjon.

Matsikkerhet: Alvhild Hedstein (t.h) tror at nordmenn også vil vie matsikkerhet og landbruk mer oppmerksomhet i framtida. Her sammen med Petter Lunde fra NIBIO Apelsvoll. Foto: Jon Schärer

Et eksempel er Kina, som utgjør 20 prosent av verdens befolkning, samtidig som de har 10 prosent av verdens jordareal og ferskvann. Med voksende økonomi, økt urbanisering og økt kjøpekraft vil de naturlig nok gjøre alt som står i deres makt for sin egen matsikkerhet.

Les også: Høstraps ga mersmak for Jakob Volent

Alt dette vil skape en uforutsigbarhet i de globale matmarkedene, og matsikkerhet vil også komme sterkere inn i den norske politiske debatten, tror Hedstein.

– Vi har hatt penger og tilgang til å kjøpe det vi trengte fra andre land. Samtidig viser fremtidsbildet hvor viktig det er at Norge har tatt vare på sin egen matproduksjon.

DET GRØNNE SKIFTET

Med flotte åkrer og forsøksfelt med korn, potet og bær som ramme, innledet Hedstein på den tradisjonelle markdagen ved NIBIO Apelsvoll på Toten sist uke. Under tidligere Planteforsk og Bioforsk har arrangementet blitt en viktig møteplass for både veiledere, forskere, forvaltning og næring. Forskningsresultater og prosjekter presenteres gjennom ulike markvandringer. Men på den første markdagen i NIBIO’s regi, handlet åpningen naturlig nok om bioøkonomi og det grønne skiftet.

Les også: Minorga-gjødslet åker står fint

– Det er de fornybare og biologiske ressursene vi har levd av. Helt til vi fant olje og kunne utnytte fossile ressurser. Så historisk har det også handlet om bioøkonomi, påpekte Hedstein. Nå er fossilalderen på hell, selv om vi kommer til å ha den i 100 eller 150 år til. Men toppen er passert, og vi må få til en robust overgang, påpekte NIBIO-direktøren.

BEHOLDE VELFERD

Annonse

– Målet er å få til et grønt skifte der dagens velferd ikke svekkes. For å lykkes må vi basere oss på fornybare ressurser uten å redusere vårt biologiske mangfold. Ellers vil jo produksjonen gå ned. Vi må begrense klimaendringene og bruke ressursene smart, mente Hedstein.

Video: Forventer 10 prosent mindre korn

Omstillingene i et grønt skifte vil kreve kunnskap og kompetanse på mange områder. NIBIO vil ha en sentral rolle, blant annet i tett samarbeid med landbruksnæringen. Derfor er møteplasser som dette svært viktig for å øke både kompetanse og kunnskapsnivå.

Radrensing: Under den tradisjonelle markdagen på Apelsvoll i august ble det demonstrert autostyrt radrensing av korn. Foto: Jon Schärer

– Mange forveksler bioøkonomi med bioenergi. Men det er ikke bare energi vi snakker om. Bioøkonomi handler om bruk av biologiske og fornybare ressurser for alt vi trenger. Mat, energi, bygninger og alle andre produkter vi trenger, skal ikke være basert på fossile ressurser.

ØKT MATPRODUKTIVITET

– Når vi ser på et litt dystert fremtidsbilde med krav om økt matproduksjon på ca 50 prosent, kan vi også se litt bakover. Globalt forsyner vi nå sju milliarder mennesker på samme areal som ga mat til tre milliarder for 60 år siden! Vi har også greid oppgaven nasjonalt. Arealproduktiviteten er doblet, men samtidig har vi nå en avtakende sjølforsyningsgrad for landmat. For fisk er bildet et annet, understreket Hedstein.

Les også: Krever KSL for matkorn

– Likevel er det slik at landbruket har hatt den beste effektivitetsveksten de siste ti åra. Det må vi ta med oss og videreføre.

Men utviklingen har ikke skjedd av seg sjøl, og den bygger på noen klare forutsetninger, mener NIBIO-direktøren:

– Vi må satse på kunnskap og teknologi. Og det må være tilgang til ressurser og en politisk vilje til å satse. Etableringen av NIBIO er et eksempel på at det er vilje til å satse i en ny tid. Vi er en av Norges største institutt, og er rustet til å gjøre det LMD har bedt oss om å gjøre. Nemlig å legge grunnlaget for det grønne skiftet.

Les også: Svekker avlingsveksten kraftig

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin