Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye erosjonskart fra Nibio

Viser mange steder lavere risiko for flateerosjon.

Klimadata: De nye erosjonsrisikokartene fra Nibio baserer seg på en ny modell med lokale klimadata.
Klimadata: De nye erosjonsrisikokartene fra Nibio baserer seg på en ny modell med lokale klimadata.

I januar lanserte Nibio to nye erosjonsrisikokart, som viser estimert risiko for både flateerosjon og drågerosjon på jordbruksareal. De nye kartene baserer seg på en ny modell med lokale klimadata.

– Vi er veldig fornøyde med at vi nå har kart som gjenspeiler den økte kunnskapen om vannerosjon, forteller NIBIO-forsker, Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø, som ledet arbeidet med å tilpasse den nye modellen til norske forhold.

Kartene beskriver to ulike erosjonsprosesser, flateerosjon og drågerosjon, i hvert sitt kart. Overflatevann kan flytte jordpartikler, og når dette skjer jevnt fordelt over hele jordet, kalles det flateerosjon. Når vannet begynner å grave i søkk og forsenkninger, kalles det drågerosjon.

– Noen bli overrasket. I flere områder beregner den nye modellen nemlig lavere risiko for flateerosjon enn det som vises i det gamle kartet. Endringene er størst i Innlandet, men også i Trøndelag og deler av Viken er det store forskjeller.

Lavere risiko: Den nye modellen gjør at ganske store områder i Viken, Innlandet og i Trøndelag får lavere risiko for erosjon.
Lavere risiko: Den nye modellen gjør at ganske store områder i Viken, Innlandet og i Trøndelag får lavere risiko for erosjon.
Annonse

Endringer i både modell og datagrunnlag gir endringer i beregnet erosjonsrisiko. Risikoen øker når jordsmonnet blir vannmettet, og vannet begynner å renne av på overflata. Hvor mye jord vannet river med seg, avhenger av vannmengde og vannhastighet, hellingsgrad, hellingslengde og jordas evne til å motstå vannets krefter.

Klimadataene som benyttes i den nye modellen, er antagelig den største forbedringa. Månedlig avrenning blir simulert ved bruk av lokale døgnverdier for nedbør, lufttemperatur og fordamping. Viktige prosesser som tele, snøsmelting og skorpedannelse er også med.

Modellen estimerer årlig jordtap per dekar, forårsaket av flateerosjon, og resultatene fra modellen har blitt kontrollert mot faktiske målinger på sju forsøksfelt.

– Modellberegningene har stemt godt overens med målingene fra forsøksfeltene. Dette er en god indikasjon på at vi nå gjør riktigere beregninger enn før, forsikrer prosjektlederen.

Det er flere årsaker til at den nye modellen viser lavere erosjonsrisiko, blant annet er bruk av digital høydemodell en forandring som har ført til lavere tall for hvor bratte arealene er. Det fører igjen til lavere erosjonsrisiko. I det tidligere kartet brukte man i tillegg en gjennomsnittlig hellingslengde på 100 meter. Nå benyttes reelle hellingslengder fra en høydemodell. Også dette gir endringer i beregnet erosjonsrisiko.

Kartene finnes på kilden.nibio.no

Neste artikkel

Lanserer nye erosjonskart