Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tyner ugraset med varmt vann

Varmt vann er alt som skal til for å ta knekken på ugras. Ugrastyninga er like enkel og ufarlig som den er teknologisk smart.

Etterspurt: Heatweed har allerede solgt 80 maskiner til kjemikaliefri ugrastyning.

For to år siden vakte et kjemikaliefritt ugrasmiddel oppsikt da det ble vist på en landbruksutstilling i England. Prinsippet er at varmen fra et økologisk skum tar knekken på ugraset. Problemet var at kostnadene med å bruke skum var for høye, og at teknologien ikke var stabil nok.

Johan Kristian Rud fra Eidsberg, som hadde importrettighetene til Foamstream-teknologien til engelske Weedingtech i flere land, så andre løsninger. Firmaet hans, Heatweed, har sammen med et nederlandsk firma videreutviklet en teknologi som har kuttet ut skum og kun bruker varmt vann til ugrastyninga.

– Resultatet har blitt miljøriktige maskiner med markedets høyeste kapasitet og den laveste kvadratmeterprisen kjemikaliefri ugrastyning. Med stabil 98 graders varme på vannet tar det knekken på ugraset umiddelbart, og går rett til røttene og dreper planten, hevder Rud.

TIL RADKULTURER

I Sverige vakte teknologien så stor interesse at Heatweed vant den prestisjetunge prisen «Årets økofirma 2014» på økogallaen i Stockholm. En del av spesialutstyret er utviklet av Rud og produseres i Norge, mens selve maskinene lages i Nederland.

– Det har vært en rivende teknologisk utvikling de to siste årene, for ikke å si de siste månedene. Foreløpig har vi satset på ugrastyning for park- og anleggssektoren, men vi har også løsninger for bær- og fruktprodusenter og for juletreproduksjon, sier Eidsberg-bonden.

Han er forsiktig med å tidfeste nøyaktig når Heatweed har klare løsninger for ugrastyning i radkulturer, men sier det jobbes kontinuerlig med dette.

– Vi er utvalgt til å være med i et stort forskningsprosjekt med støtte fra EU, for å utvikle en kamerateknologi som gjør det mulig med ugrastyning i radkulturer, som for eksempel gulrøtter, kålrot, salattyper, asparges, purre og løk. Vi satser på konvensjonelle produsenter, men det blir i første omgang på store maskiner som nok ikke er aktuelle i Norge. Målet er å finne løsninger som er billigere, raskere og mer presise enn manuell og mekanisk luking.

FERDIG LØSNING

For frukt- og bærprodusenter, juletreprodusenter og planteskoler er imidlertid de første løsningene klare. Mens de mest avanserte park- og anleggsmaskinene er tilpasset redskapsbærere, monteres de enkle maskinmodellene på en valgfri tilhenger.

Annonse

Maskinen består av en vanntank og en varmeenhet. Varmeenheten drives av en 6,5 hestekrefters bensinmotor, som gir energi til en dieseldrevet vannvarmer. Operatøren går med en håndholdt pistol og lar vannet sildre over ugraset fra kort avstand. Tilhengeren kan for eksempel dras mellom rankene med en ATV. Med full 500-liters vanntank for en times arbeid veier maskinen 1 000 kilo. På trommelen er det en 15 meter lang slange som kan forlenges inntil 45 meter.

– En av fordelene er at man for eksempel kan sette en 16 år gammel sommervikar til å arbeide med ugrastyning. Man trenger verken sprøytesertifikater eller andre godkjenninger, spesialutstyr, spesialoppbevaring eller godt vær. Dette er kun varmt vann og derfor helt ufarlig, sier Rud.

VARMT VANN

I Norge er det, i motsetning til i mange andre europeiske land, fremdeles fullt tillatt og vanlig praksis å bruke kjemikalier i ugrastyning i park og anlegg. For Heatweed betyr det at utlandet er et mye mer modent marked. I Danmark brukes propanbrennere som ugrastyner. Det førte til 300 brannstiftelser bare i fjor.

På de store, redskapsbårne aggregatene hevder Heatweed at vannforbruket er redusert med mellom 70 til 90 prosent sammenlignet med skum. Hemmeligheten er bruk av infrarød sensorteknologi som finner plantene, og åpner dysene på hundredelen uten å kompromisse på resultatet. Ifølge Rud var ett av problemene med skum forsinkelsen som gjorde utdoseringen unøyaktig i fart.

– Redusert vannforbruk gjør også at vi øker rekkevidden fra 2 000 kvadratmeter om dagen med skum og opptil 30 000 kvadratmeter. Dette betyr at vi nå på større områder kan konkurrere med kjemikalier både i kapasitet, pris per kvadratmeter og ikke minst på kvalitet, sier Rud.

TREGT I NORGE

Hele forrige sesong ble brukt til å teste teknologien, som ble lansert på markedet i september og oktober i fjor. I alt har Heatweed solgt 80 maskiner og skaffet seg forhandlere i 13 land.

– Alle maskinene har vært grundig testet i en hel sesong før de ble solgt kommersielt, slik at vi har kunnet luke ut alle barnesykdommer ny teknologi kan medføre. For tiden er den største utfordringen å produsere nok maskiner til å dekke etterspørselen. I Norge hadde vi en liten lansering i Letohallen i november og har solgt noen maskiner, men så lenge det er lov å bruke kjemikalier til ugrastyning, kommer vi ikke til å være veldig aktive i Norge, forteller Johan Kristian Rud.

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin