Langt de fleste av de bøndene som i fjor søkte om investeringstilskudd til landbruksbygg eller utvikling av tilleggsnæringer på gården fikk tilskudd, men ganske få fikk innvilget maksimalt tilskudd.
Bønder som setter opp nye driftsbygninger kan i år få et investeringstilskudd på opptil 3,5 millioner kroner, og ytterligere 400.000 kroner hvis de bygger i tre.
RINGEBU: Stein Trøstakers beste tips til andre unge er å bygge mens man kan få hjelp av kårfolket. Taktikken ga ham muligheten til å bygge sitt eget fjøs.
– Selv om vi ber om at det sendes en dispensasjonssøknad, betyr ikke dette at vi er negative til tiltaket, sier Per Ivar Weydahl, landbrukssjef i Sel og Vågå. Han advarer mot å etablere ny virksomhet på gården, uten å ha de nødvendige tillatelser.
VÅGÅ: – Jeg har sett utrolig mange fjøs, så jeg vet hva jeg vil ha og hva jeg ikke vil ha, sier Eva Vistekleiven. I mai flyttet melkekyrne på gården inn i et flunkende nytt fjøs.
LILLEHAMMER: Valg av gjødselhåndtering og grad av innendørsmekanisering vil ha mye å si for investeringa per årsku, men det er begrenset hva det sier om økonomien.
Gårdbruker Lars Wear leier ut 35 boder på låven. Han forteller at inntektene fra minilageret, har finansiert totalrestaureringa av den gamle låven.
ELVERUM: Ved å gjøre hele jobben selv, har Anette og Fredrik Kirkelund klart å holde kostnadene på sitt nye sauefjøs på et minimum. Selv om de bor midt i rovdyrsona, ser de positivt på sauedrifta og satser friskt.
– Vi kan tilby et rimelig og standardisert fjøs for melkeprodusenter med mellom 15 og 30 melkekyr, sier Vegard Schanche i BRI Landbruksbygg.
– Modulfjøset er en løsning for små og mellomstore besetninger. Dette fjøset kan du bygge på etter behov, sier Karl Arne Leivestad, avdelingsleder Bygg og Planlegging i Felleskjøpet.