gras

– Det avgjørende er ikke bare hvor tørt fôret er, men hvor raskt man oppnår ønsket tørrstoff, sier rådgiver Magnus Haugland i NLR Rogaland.

VOSS: Siden han tok over gården for 30 år siden, har Ole Draugsvoll investert mye tid og penger i nydyrking. Det håper han vil komme generasjonene etter ham til gode.

Fra ett år til det neste har forholdstallet svingt fra 0,96 til 1,07. Man må gi avkall på de siste marginene for å bli så fleksibel at man kan takle svingninger i forholdstallet godt.

RINGSAKER: Etter to krevende år med ombygging til løsdrift, og omlegging til økologisk, gleder Maren-Christine og Hans Olav Grini seg til utfordringa med å produsere 268 tonn melk.

Lag en god plan for innefôringssesongen.

LARVIK: Med nesten 6 000 rundballer i året fant Jan og Eivind Kjøndal ut at de trengte en annen løsning for vinterfôret. Nå står tre splitter nye plansiloer på tunet.

Klimaendringene har gitt landets gårdbrukere mellom èn og to uker lengre vekstsesong. Betyr dette at grovfôrprodusentene kan ta en ekstra slått? Eller bør de la etterveksten stå?

«Bevegelsen» Tempo Gras har som mål å betale ned den sjølvgåande finsnittaren.

- Med skadefelling er det mulig å fjerne beiteskadene fra grågåsa fullstendig, sier forskningssjef Jo Jorem Aarseth ved Divisjon for skog og utmark i NIBIO.