gras

Debio har nylig lansert en ny merkeordning for kjøtt- og melkeproduksjon der storfe, sau og geit har levd på 90 til 100 prosent norsk grâsfor.

HØYLANDET: Fem melkeprodusenter har gått fra å ha hvert sitt opplegg på kunstgjødsel og husdyrgjødsel, til å kjøre alt sammen på ett år.

Grovfôrkrisa ble kanskje avblåst, men for en del kan baksmellen likevel bli lei.

Selv om det så mørkt ut tidligere i høst, har de fleste klart å få slåtten i hus.

RINGSAKER: Ved hjelp av maskinsamarbeid og innleide entreprenører, har Lars Blakstad fra Stavsjø hatt kornlinja i faste spor i flere år allerede. Med innleid hjelp til grashøstinga, kan han nå også kjøre grovfôrproduksjonen i faste spor.

TØNSBERG: Jon Herman Wold-Hansen kjører hele graslinja i faste spor, med åtte meters mellomrom. Det begrenser jordpakkinga og gir gode forutsetninger for å ta ut store avlinger.

For å bevisstgjøre landets grovfôrprodusenter på at enkle justeringer kan gi vesentlig bedre avling, har Norsk Landbruksrådgivning utformet ti grasvettregler.

Ti punkter for bedre grovfôrproduksjon.

RAKKESTAD: Melke- og svineprodusent Kjell Kopperud (61) er ikke redd for å satse. Da han i 1992 overtok drifta av hjemgården, var melkekvota 74 tonn. I dag er kvota til familien Kopperud 928 tonn.

BERGEN: Bonde Paul Særvold fylte opp en liten dal med overskuddsmasse og fikk åtte dekar nytt slåtteland. Han ønsker nå å ta imot inntil én million kubikkmeter med stein og jordmasser på et 140 dekar stort skogsområde. Dette skal etter hvert bli eng.