Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Avlingsskadeerstatninga må endres

Dagens system for avlingsskadeerstatning premierer de bøndene som driver dårligst og straffer bøndene med de høyeste avlingene, sier grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving, Ragnhild Borchsenius.

– Dagens avlingsskadeerstatning går i disfavør av bøndene med de høyeste avlingene, mener grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving, Ragnhild Borchsenius ( i midten). Foto: Anita Land, Norsøk

Hun mener dagens system ikke fungerer etter intensjonen.

– Kornprodusentene må vise til tidligere avlinger når de søker erstatning, men siden grovfôrprodusentene ikke kan dokumentere akkurat hvor mye fôr de produserer, tar myndighetene utgangspunkt i en norm. Problemet er bare at denne normen er altfor lav. De dyktigste bøndene kan faktisk ha halverte avlinger og likevel ha for høye avlinger til at de får utbetalt erstatning. Det setter dem i en svært utfordrende situasjon. På den andre siden finnes det bønder som driver svært ekstensivt, og verken bruker penger på grøfting, gjødsling eller vedlikehold, som kommer svært godt ut av ordninga. De kan få erstatning selv om de kanskje ikke har så store reduksjoner sammenliknet med vanlige år, sier Borchsenius.

Basert på dyretall

Grovfôrkoordinatoren ønsker seg et system hvor man ikke straffes for å være god.

– Det mest rettferdige ville være om også grovfôrprodusenter måtte dokumentere hvor mye fôr og av hvilken kvalitet de produserer, men i praksis er vi langt unna en slik situasjon på norske gårder. Det nest beste ville være å ta utgangspunkt i dyretallet på hver gård og trekke fra innkjøpt fôr. Hvor mange dyr du har fôra gjennom året, sier mer om hvor mye fôr du har produsert, enn et normtall, sier Borchsenius.

Annonse

Svarte i spørretimen

Landbruks- og matminister Hoksrud fikk nylig spørsmål om avlingsskadeerstatningen i Stortingets spørretime. Han la ikke skjul på at bønder som normalt har en større grovfôravling enn normavling i sitt område, vil oppleve at de relativt sett får en lavere erstatning enn dem som har lavere avlingsnivå.

– Det er imidlertid en noe unyansert forenkling å hevde at bønder som har tilpasset seg med lavt areal og høyt avlingsnivå i forhold til sitt dyretall, er dyktigere agronomer enn dem som velger en tilpasning med større areal og mindre intensiv drift. Det har blitt gitt klare, politiske signaler om betydningen av å utnytte lokale ressurser og å opprettholde arealer i drift. For å nå dette målet, er det mange steder hensiktsmessig å ha større areal bak hvert dyr. Dyktige agronomer måles bedre på det faktiske økonomiske resultatet, enn på antall kilo per dekar, sa Hoksrud.

Ordningen skal evalueres

Ifølge Hoksrud skal det foretas en evaluering av både erstatningsordninga og resten av tiltakene som ble gjennomført i vekstsesongen 2018.

– Det er aktuelt å vurdere både regelverk og forvaltningssystemet. Jeg vil imidlertid ikke forskuttere noen konklusjoner nå, sa Hoksrud.

Neste artikkel

Sjokkert vinner av Grovfôrkampen 2018