Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den store erte-jakten

Studerer et stort antall gamle ertesorter

Nibio-forskerne Ewelina Wojciechowska, Inger Martinussen og Ingunn Vågen i erteåkeren. Foto: Anne Linn Hykerud.

Erter har gjennom historien vært en god proteinkilde, både for dyr og mennesker. I dag importeres mye av planteproteinet i Norden, og en betydelig del av det som går til dyrefôr kommer fra soya.

- Vi har en lang tradisjon for dyrking av erter i Norden, forteller forsker Ingunn Vågen ved Nibio Landvik. Det meste av produksjonen i Norge har imidlertid foregått i sørlige strøk. Her i landet vet vi at ertedyrking har vært vanlig siden 1200-tallet, og en gang i tiden hadde mange bygder og gårder sine egne frøstammer av erter som de holdt ved like. På denne måten har genmaterialet over tid blitt tilpasset til lokale klima- og dyrkingsbetingelser.

Dessverre har mye av det genetiske materialet gått tapt i årenes løp, men en god del er også bevart. Den nordiske genbanken har tatt vare på frø fra en rekke sorter; en del fra Norge og enda flere fra våre naboland.

Nordisk samarbeidsprosjekt om genressurser

“Erter - en genetisk ressurs for bærekraftig proteinproduksjon i Arktis» er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal pågå i tre år.

- Målet med dette prosjektet er å finne genmateriale av erter som har verdifulle egenskaper som kan brukes i foredling av nye sorter, forteller Vågen. Vi prøver også å finne gamle sorter som kan tas i bruk igjen.

50 ulike sorter er teste ut på Nibio sitt forsøksfelt i Tromsø. Foto: Ingunn Vågen.

- Vi ønsker å lære mer om de ertene som er bevart i den nordiske genbanken. Hvilke egenskaper har de? Hvordan bør de dyrkes? Og hvordan er samspillet mellom klimafaktorer og egenskaper som blomstringstidspunkt og frømodning? Jo mer kunnskap vi har, jo lettere vil det være å ta de historiske sortene i bruk. Sortene kan f.eks. være aktuelle for lokal produksjon til friskkonsum.

- De gamle landsortene av erter ble ikke høstet med maskinelt utstyr, verken til friskkonsum, konservering, eller som modne erter. Ved foredling, der en kombinerer egenskaper hos sortene med egenskaper hos sorter som er bedre tilpasset moderne dyrkingsteknikk, kan gamle sorter bidra til større mangfold i nordisk ertedyrking.

- Ved å øke kunnskapen om de gamle sortene kan en finne plantemateriale med verdifulle egenskaper som bør inngå i foredling av nye, fremtidige sorter. Erter er også en viktig del av vår kulturarv, forteller Vågen. De fleste landsortene har enten et stedsnavn eller et personnavn. Vi håper dette prosjektet også kan bidra til å løfte frem en del av vår matkultur som er i ferd med å gå i glemmeboken.

- Når klimaet endrer seg kan det åpne seg nye muligheter for områder som per i dag ikke er egnet til dyrking av proteinvekster. Vi skal heller ikke glemme at de gamle kulturarvsortene av erter representerer et utrolig stort og spennende mangfold av størrelse, form, farge og ikke minst smak. Et eksempel på dette er en underart av erter som kalles gråerter, som nå er i ferd med å få en renessanse i kulinariske miljø i Sverige på grunn av sin unike smak og egenskaper.

Produksjonen av belgvekster burde vært større

Prosjektet vil forhåpentligvis bidra til økt fremtidig produksjon av planteprotein i hele Norden.

I et annet forskningsprosjekt, FoodProFuture, studerer Nibio-forsker Wendy Waalen mulighetene for norsk produksjon og utvikling av planteprotein til ulike matprodukter, blant annet som alternativ til kjøtt. Dette er et samarbeid med NMBU, Nofima og Østfoldforskning.

- I Norge burde vi egentlig dyrket mye mer belgvekster, spesielt i vekstskifte med korn på Østlandet, forteller Waalen. Dette ville føre til mindre sykdommer på kornet. I tillegg ville det ha positiv effekt på jordas struktur og næringsinnhold.

Annonse

- Dyrking av erter og åkerbønne har økt i Norge de siste årene. Vi har likevel lavere produksjon av belgvekster enn våre nordiske naboland. Årsakene til dette er sammensatt, men avlingsusikkerhet er trolig en medvirkende faktor. Erteriset kan bryte sammen i modningsfasen, og gi risiko for avlingstap. Mange steder er det også en utfordring at vekstsesongen er for kort. Ertene rekker simpelthen ikke å modnes før sesongen er over. Dette er imidlertid et større problem med åkerbønner enn for erter. Uansett er det viktig å ha tilgang på sortsmateriale som er tilpasset lokale dyrkingsforhold og moderne dyrkingsteknikk, forteller Waalen.

Femti ertesorter testes

Nibio har denne sommeren sådd femti ulike sorter av erter i forsøksfelt i Tromsø. Dette er kun et lite utvalg av alle de gamle ertesortene som er tatt vare på i genbanken NordGen – Nordisk Genressurssenter.

Det finnes veldig mange undertyper av erter med forskjellige bruksområder. Fra norsk side har man lagt vekt på å ta med sorter av litt ulik type og bakgrunn, samt ulikt geografisk opphav. Av de 50 utvalgte sortene har sju norsk opprinnelse, blant annet Jærert, Lomsert og Ringeriksert.

- Utvalget av sorter ble hovedsaklig gjort ved prosjektoppstart i 2017, forteller Vågen. Før vi kunne sette i gang forsøket måtte imidlertid ertene oppformeres. Det var viktig at alle frøene som skulle inngå i forsøket var like gamle og hadde lik spireevne. Derfor ble sortene sådd på et forsøksfelt i Danmark for oppformering av frø. Vi benyttet også anledningen til å ta DNA-prøver av alle sortene og gjennomføre en grovkartlegging av egenskaper.

Forsøksfeltene er plassert langs en breddegradsgradient fra 55 grader nord til 69 grader nord – en gradient med stor variasjon når det gjelder ulike klimatiske forhold. Foto: Ingunn Vågen.

Sammenligner resultater fra ulike breddegrader

De samme femti sortene er sådd på tre andre lokaliteter i Norden: Taastrup i Danmark, Jokioinen i Finland og Umeå i Sverige. Forsøkene er plassert langs en breddegradsgradient fra 55 grader nord til 69 grader nord – en gradient med stor variasjon når det gjelder ulike klimatiske forhold.

Når forskerne ser alle resultatene samlet vil de forhåpentligvis til slutt kunne si mye om faktorer som påvirker f.eks. blomstringstidspunkt, blomstringslengde, utvikling og modning av belger, høstetidspunkt, høstbarhet osv.

- Det er viktig for forsøket at vi får undersøkt et bredt spekter av miljøfaktorer, forteller Vågen. Hva vil være relevant for å tilpasse produksjonen til ulike klimascenarier i framtiden, og hvilke egenskaper ønsker vi ta med oss videre?

Erteplantene klatrer på gamle fiskegarn

- Forsøksfeltene krever mye oppfølging og jevnlige registreringer, forteller planteforskeren. Alle ertesortene er plantet i fire repetisjoner. Det betyr at vi totalt har 200 forsøksruter på hver lokalitet. Mange av ertesortene er høyvokste, og trenger noe å klatre på. I god gjenbruksånd har plantene i Tromsø fått klatre på gamle fiskegarn.

Såing av forsøksfelt med erter i Tromsø. Brukte fiskegarn er spent opp langs planteradene for å gi erteplantene noe å klatre på. Foto: Ingunn Vågen.

På grunn av den kalde og fuktige våren i nord fikk man ikke sådd erteplantene i Tromsø før 10. juni. Arbeidet måtte gjøres for hånd og det tok nesten en måned før alt hadde spirt.

- Det ble ikke mange modne erter I Tromsø i år, sier Vågen. Men det var heller ikke ventet. Uansett er sesongen langt fra mislykket. Vi har samlet inn en mengde interessante data.

- En av de tingene vi lurer på er i hvilken grad plantene vil kunne kompensere for kort vekstsesong med tilgjengelig lys hele døgnet. Vi ser allerede nå at det er stor forskjell på utviklingshastigheten til de ulike sortene. Vi skal imidlertid gjennomføre ytterligere en feltsesong før vi oppsummerer og konkluderer. Det blir erter under midnattssola også neste år.

Neste artikkel

Jordforskere om jord