Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette kan du lære av fôranalysen

En fôrprøve med mineralanalyse er et godt grunnlag for å analysere årets gjødselpraksis.

Om oppfordringene til å ta fôranalyser er mange i et vanlig år, har de vært ekstremt hyppige fra rådgiverhold etter årets tørkesommer. Men det hjelper lite å ta en fôrprøve, hvis den bare blir liggende i skuffen.

En fôranalyse er et godt utgangspunkt for å sette seg ned å evaluere sesongen, sier grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Rogaland, Ole Arnfinn Røysland.

– Analysen kan gi svar på hva som gikk bra, hva vi lærte av årets sesong, hvordan utfordringene kunne vært løst på en annen måte og hvordan man traff med gjødslinga, sier rådgiveren.

Fungerer gjødslinga?

At plantene trenger både nitrogen, fosfor og kalium og at vi gir dem husdyrgjødsel og mineralgjødsel for at de skal vokse, er agronomisk basiskunnskap. Mineralanalysen som ofte blir tatt ut i forbindelse med fôrprøven avslører hvilke av disse mineralene graset faktisk har fått tak i.

– Dersom vi ser at vi ikke har dekka plantens behov, kan vi med fordel justere gjødslinga og på den måten utnytte potensialet i jorda enda bedre neste år uten at det nødvendigvis blir så mye dyrere, skriver rådgiveren i en artikkel på Norsk Landbruksrådgivings nettsider.

Balansekunst: Å få tilført plantene akkurat den mengden næringsstoffer de trenger til rett tid, er en krevende øvelse. Foto: Even Mangerud

Nitrogen påvirker proteinnivået

Nitrogenet i gjødsla finner vi igjen som proteinnivået i fôret. Også slåttetidspunktet vil påvirke proteininnholdet, som ideelt sett skal ligge mellom 140-160 gram per kilo tørrstoff.

– Ligger man høyere enn dette, vil det resultere i en unødvendig høy PBV, som igjen fører til at dyret må bruke unødvendig mye energi på å kvitte seg med overskuddsprotein. Dersom du ligger over 16 prosent protein i fôret betyr det at du har gjødsla for mye med nitrogen og at graset ikke har fått utnytta dette nitrogenet til vekst. Det kan være nyttig å ta med seg inn i neste sesong, skriver rådgiveren.

Han forteller at mange har fått grovfôr med høye PBV-verdier i år og at disse med fordel kan bruke et kraftfôr med negativ PBV.

– Roebaserte kraftfôr er ofte gode alternativ. Dette er både bedre for dyra og et betydelig billigere kraftfôr enn ordinært kraftfôr, sier Røysland.

Annonse

Rota må finne fosfor

Normalt innhold av fosfor i en surfôrprøve er mellom 2,5 og 3,5 gram per kilo tørrstoff. I områder som har vært gjødsla med husdyrgjødsel i mange år, er det vanligvis nok fosfor i jorda, men det kan likevel hende at fôrprøven viser fosfornivåer under 2,5.

– Dersom jorda er sur ( pH under 5,8) vil fosforet binde seg kraftig til aluminium og jern i jorda, noe som fører til at plantene ikke er i stand til å få tak i det. Det er også viktig å huske på at fosfor beveger seg veldig sakte i jorda ( en millimeter tar om lag fjorten dager). Det betyr i praksis at røttene må vokse seg fram til fosforet i jorda. Dersom jorda er hardt pakka, vil rotveksten gå sakte og røttene vil ikke finne fram til fosforet, forteller rådgiveren. Han forteller at fosformangel kan indikere ett av tre forhold.

– For lite fosfor i jorda, for lav pH eller for pakka jord.

Kalium er viktig for saftspenning

Kaliumnivået, som blant annet har ansvar for saftspenninga i planten, skal ideelt ligge i området 18-25 gram per kilo tørrstoff. Underdekning av kalium vil gi slappe planter, som ikke vil kunne utnytte sollyset optimalt og dermed få redusert fotosyntese og redusert vekst.

– Husdyrgjødsel fra gris, fjørfe, pelsdyr og foskeoppdrett inneholder relativt lite kalium, så hvis man bruker denne typen gjødsel, må man ofte gjødsle ekstra med kalium. Viser fôrprøven mangel, kan du med fordel bytte til en mer kaliumholdig gjødsel. I de fleste tilfeller vil 22-0-12 være et godt alternativ. 25-2-6 gir som oftest for lite kalium til å kompensere for husdyrgjødsel fra gris, fjørfe eller fisk, sier rådgiveren.

Han understreker at man ikke ukritisk skal pøse på med kalium.

– Dersom planten tar opp mer kalium enn den trenger, vil den ta opp for lite kalsium og magnesium. Det kan i sin tur føre til sykdommer som blant annet melkefeber, graskrampe og redusert fruktbarhet i fjøset, oppsummerer rådgiveren.

Svovel og nitrogen virker sammen

Ideelt svovelnivå på en fôrprøve ligger i området 2-3 gram per kilo tørrstoff. Svovelet virker sammen med nitrogenet og uten tilstrekkelig svovel, får ikke planten utnytta nitrogenet. En plante som lider av svovelmangel får lysegrønn farge på samme måte som ved nitrogenmangel.

– Selv om husdyrgjødsel inneholder svovel, trenger man at ymse bakterier i jorda skal frigjøre svovelet før planten får tak i det. Disse bakteriene trenger over åtte grader i jorda før de våkner opp fra vinterdvalen. Det betyr i praksis at det ofte er for lite svovel fra våren av, og spesielt i kald jord. Har du svovelmangel, kan du med fordel bytte fra ren N-gjødsling til Opti-NS eller Sulfan. De vanlige gjødseltypene til Yara inneholder også svovel, avslutter rådgiveren.

Neste artikkel

Anslår grasavling på 60-70 prosent