Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Direktesåing ga lavere CO2-utslipp

Fra 1100 liter til 200 liter diesel på 200 dekar

Rett i stubben: Når forholdene ligger til rette for direktesåing i stedet for full jord­arbeiding, vil CO2-utslippene forbundet med etablering, reduseres med 80 prosent.

I høst var flere forhold som lå til rette for å så kornet direkte i stubben. Lave avlinger ga lite halm, og halmen som fantes, var gjerne presset og solgt. Jordstrukturen, som følge av tørka, trengte knapt ytterligere bearbeiding, og det virket ikke særlig lurt å bryte jordas kapillærevne med plogen, om det skulle komme masse regn.

For dem som pløyde likevel, viste det seg å bli arbeidskrevende å lage nytt såbed igjen. Jorda hadde i dybden tørket sammen i store klumper, som krevde flere overkjøringer med slodd, harv og annen jordarbeidingsredskap for å lage nytt såbed.

TID, DIESEL OG CO2

Det mest åpenbare er selvsagt tidsbesparelsen med å unngå all denne jordarbeidinga, men i disse klimatider er også besparelsen av drivstoff og CO2-utslipp ganske relevant. Undertegnede og Øyvind Kjølberg i Vestby sådde 200 dekar høsthvete, og vi klødde oss i hodet over nettopp dette spørsmålet.

Siden vi ikke målte drivstofforbruket på traktoren vi brukte, og siden vi ikke kunne så 200 dekar høsthvete med full jordarbeiding i tillegg som referanse, måtte vi lete i forskningslitteraturen. Eller ringe noen som kunne lete i forskningslitteraturen for oss.

– Ja, akkurat det har jeg en rapport på fra Sveriges lantbruksuniversitet. Jeg sender den over nå. Har du fått den? Den er ganske stor, det tar kanskje litt tid, sier tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, Kjell Mangerud.

Traktor-nestoren sin rapport ramler inn i mailboksen sekunder senere. Det er en rapport fra 2010 og omhandler trekkraftbehov og maskinkost­nader for ulike redskaper og jordarbeidingssystemer. Forskerne Johan Arvidsson og Marcus Magnusson har mildt sagt gjort et omfattende stykke arbeid. I 2003, 2004 og 2006 har de målt drivstofforbruk ved ulike måter å bearbeide jorda på, ved to gårder med henholdsvis tung og lett jord.

MYE ETTERARBEID PÅ STIV JORD

Traktoren de brukte, var en Massey Ferguson 6290 på 135 hestekrefter, og redskapene var alt fra treskjærs vendeplog, til harver og tromler på mellom tre og fire meter (for ytterligere detaljer om mas­kinene, se faktaboks). Etter grunnarbeiding med enten plog, stubbharv, skålharv eller gåsefotharv tilpasset de såbedsarbeidet til det som var nødvendig. Spesielt nevner de at det ble mye etterarbeid etter pløying på den stiveste jorda i 2003. Da måtte det to overkjøringer til med Carrier og én overkjøring med Rollex-trommel, før de hadde ferdig såbed. På den lettere jorda trengte de knapt ytterligere bearbeiding av jorda. Når det i tabellen står oppgitt et dieselforbruk på dyp pløying, er det altså totalt forbruk: Pløying + all jordarbeiding + såing.

Annonse

Det er, ikke helt overraskende, full jordarbeiding med pløying som krever mest diesel, med et gjennomsnitt på stiv jord på 5,56 liter per dekar. I den motsatte enden har vi direktesåing rett i stubben, med én liter per dekar. Hvis vi regner om til CO2-utslipp, blir det henholdsvis 14,6 kilo CO2-utslipp per dekar og 2,6 kilo CO2 per dekar, en reduksjon på 81 prosent.

TIL NEW YORK OG TILBAKE

Hvilket vil si at på de 200 dekarene vi direktesådde med høsthvete i Vestby, brukte vi 200 liter diesel, kontra 1 100 liter diesel ved full jordarbeiding. Omsatt til CO2-utslipp, blir det 533 kilo CO2 i stedet for nesten 3 000 kilo. Vi sparte omtrent det samme som en flytur tur/retur Oslo-New York (2 200 kilo).

Men de svenske forskerne ga seg ikke med det. De regnet også på drivstofforbruket ved tresking (4,5 liter/dekar), sprøyting (0,4 liter/dekar) og overgjødsling (0,4 liter/dekar). Når vi ser alle operasjonene vi foretar oss ute på åkeren med maskiner som går på diesel, er det helt åpenbart mest å spare på redusert jordarbeiding. Men det er enda en post som vi ikke har tatt med.

TØRKING STØRSTE POST

I forsøket regnet de med en gjennomsnittlig avling på den tyngste jorda på 568 kilo per dekar, som skulle tørkes ned fra 20 til 15 prosent. Oppvarming av lufta i tørka krever 11,7 liter diesel per tonn korn, litt over sju liter per dekar, eller et CO2-utslipp på 19 kilo CO2 per dekar. Hvis vi kan regne med å få samme avling som i de svenske forsøkene, vil nedtørkinga av kornet fra våre 200 dekar, bruke 1 456 liter diesel og gi et CO2-utslipp på 3 800 kilo. Hvis vi kun skal se på CO2-utslipp, er det kanskje å begynne i feil ende med jordarbeidinga, all den tid at energi til tørking er et større punktutslipp av CO2, enn alle de andre til sammen.

Å tørke ned kornet fra 20 til 15 prosent med diesel gir det største CO2-utslippet i hele produksjonen.

Alt dette er i tillegg avhengig av at vi klarer å opprettholde avlingsnivået, selv med redusert jordarbeiding. Hvis direktesåing reduserer avlinga med 30 prosent, slipper du ut like mye CO2 per kilo produsert korn, som ved full jordarbeiding.

På den andre siden kan redusert jordarbeiding føre til økt kabonbinding i jorda, men det var det ikke sett på i det svenske forsøket.

Neste artikkel

Verdens første genredigerte-hvete