Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrker jordbær i potter med trefiber

Forskere ved NIBIO leter etter alternative til å dyrke i torvsubstrat.

Hos NIBIO på Apelsvoll dyrkes det jordbær i et substrat av trefiber, forklarer seniorforsker Anita Sønsteby. Foto: Dag Idar Jøsan

Kan jordbærplanter vokse, trives og produsere like smakfulle jordbær i trefiber? Det er et av mange spørsmål forskerne ved NIBIOl skal finne ut av.

Snart skal stativene i plasttunnelene på Apelsvoll fylles med jordbærplanter. I de halvmeter lange trauene er det plantet tre jordbærplanter.

Under kontrollerte forhold skal jordbærplanter som vokser i et substrat av trefiber testes side om side med jordbærplanter som vokser i torvsubstrat. Trefiberet er et restprodukt fra Hunton, som holder til i nabolaget på Toten.

Jordbærplanter i substrat av trefiber side om side med jordbærplanter i torvsubstrat.

Utfordringen for jordbærprodusenter som har flyttet plantene inn i plasttunneler er at torvsubstrat er under klimapress. Hvis det blir aktuelt å forby utvinning av torv gjelder det å ha alternative sustrater å dyrke i. Både i utlandet og i Norge er det gjort vellykkede forsøk med substrad fra kokosproduksjon, men her har prisen på råvaren skutt i været. Derfor er alternativet med å dyrke i treflis interessant.

Anita Sønsteby, som er seniorforsker på NIBIO sin avdeling på Apelsvoll på Toten, forteller at forsøkene startet i fjor.

– Vi ønsker å finne ut om jordbæra utvikler seg normalt i substrat av trefiber og om vi får like god avling som ved tradisjonelle dyrkingsmetoder. Det er et spørsmål hvor fin eller grov trefiberen skal være, og hvis ikke trefibersubstratet fungerer optimalt ønsker vi å finne ut om vi kan blande trefiber med andre substrater, forteller Sønsteby.

Annonse

Med tre dryppunkt for vann og flytende gjødsel, et til hver plante i trauet, kan forskerne også undersøke hvilket vanningsregime som er optimalt i de ulike substratene. Vanning og gjødsling er styrt fra en datamaskin, og tar hensyn til både temperatur og solinnstråling.

– Blir det for vått, eller for tørt, får vi ikke ut avlingspotensialet. Substratene holder ulikt på vannmengden, så det er en utfordring å finne fram til rett vanningsregime. Dette er noe vi kommer til å holde på med i flere år framover, forteller hun.

Men det er ikke bare ulike substrater det forskes på hos NIBIO på Apelsvoll. Hvilke jordbærsorter som passer best å dyrke i tunneler er et annet viktig tema.

Anita Sønsteby forteller at NIBIO forsker på planter som gjør det mulig å utvide jordbærsesongen i Norge.

– En jordbærprodusent vil jo gjerne utnytte produksjonsapparatet sitt best mulig ved å forlenge sesongen i begge ender, og på den måten ta andeler fra importmarkedet. Derfor forsker vi både på tidlige og seine sorter, og på remonterende sorter.

En remonterende sort blomstrer hele sesongen, så lenge temperaturen er høy nok. Mens en tradisjonell sort gir modne bær i 3-4 uker vil remonterende sorter gi avling gjennom hele sesongen, helt uti oktober.

– Det er en annen måte å produsere på. En remonterende sort blomstrer også 30 dager etter utplanting, og så kan man starte å høste etter 60 dager. Men så kommer den med nye blomster, nye bær, nye blomster og nye bær hele tiden. Her kommer forsøk med å bruke UV-lys mot mjøldogg, som alternativ til plantevernmiddel. Vi benytter også finfordelt vann fra dyser hengt i taket. De finfordelte dråpene hemmer soppen i å spire. Det kan fungere det også, sier Anita Sønsteby.

Neste artikkel

Kornbønder skal få bedre Mirakel-oppskrift