Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elektroniske neser skal gi friskere planter

NIBIO deltar i EU-prosjekt.

ØDLAGGENDE: Prosjektet tar utgangspunkt i fem viktige skadegjørere, som skal kunne oppdages av elektroniske neser. Tomater er potensielle verstplanter for noen av skdegjørerne. Arkivfoto: Bondebladet
ØDLAGGENDE: Prosjektet tar utgangspunkt i fem viktige skadegjørere, som skal kunne oppdages av elektroniske neser. Tomater er potensielle verstplanter for noen av skdegjørerne. Arkivfoto: Bondebladet

– Det holder ikke at planta er grønn, den må også være frisk, forteller NIBIO-forsker Andrea Ficke.

Hun er koordinator for prosjektet PurPest. De fire neste årene skal hun lede arbeidet med å utvikle en sensorplattform, som skal kunne oppdage et utvalg på fem skadegjørere ved hjelp av elektroniske neser.

Fremmede plandeskadegjørere utgjør en stor trussel mot plantehelse og trygg matproduksjon. I et nytt EU-prosjekt skal forskere utvikle en elektroniske nese, som kan snuse seg fram til skadegjørere på importerte planter, og hindre at de sprer seg i norsk natur.

– Alle planter skiller ut flyktige forbindelser, et slags luktstoff, forklarer Ficke, på NIBIO sine sider.

– Luktstoffprofilen, det vil si sammensetninga av luktstoffene som planta utskiller, endrer seg når planta utsettes for stress, for eksempel når den angripes av en skadegjører. Angrep fra ulike skadegjørere gir ulike luktstoffprofiler.

Forskerne vil utnytte dette fenomenet til å utvikle en elektronisk nese som kan registrere plantas luktstoffprofil, og gi svar på hvilken skadegjører den eventuelt er angrepet av.

– Målet er å utvikle et lett håndterbart og brukervennlig system, som kan se ut som en liten, håndholdt skanner. Skanneren skal kunne stilles inn til å oppdage et utvalg av skadegjørere. Dermed skal man raskt kunne skanne planter, og få beskjed dersom en av de etterspurte skadegjørerne er til stede. Dette gir unike muligheter innen planteimport.

– Bruk av elektroniske neser ved import av plantemateriale kan gjøre at andelen skadegjørere som oppdages, økes fra dagens tre prosent, til hele 80 prosent, forteller NIBIO-forskeren.

– Kontrollen vil både være rask og effektiv.

Skadegjørere som allerede er etablerte, eller som klarer å komme seg ubemerket gjennom importkontrollen, kan fremdeles gi problemer i land- og skogbruket. I PurPest-prosjektet fokuseres det derfor også på målrettet bekjempelse av skadegjørere.

– Med en følsom og robust elektronisk nese, som kan festes på traktoren, kan bonden selv oppdage angrepne planter og behandle disse. Ved å bruke nesen til presisjonsplantevern, kan det være mulig å redusere bruken av plantevernmidler med opptil 50 prosent, hevder Ficke.

Annonse

Fem utvalgte skadegjørere

Prosjektet tar utgangspunkt i fem viktige skadegjørere som skal kunne oppdages av elektroniske neser. Flere grupper av skadegjørere er representert – både eggsporesopper (oomyceter), insekter og nematoder. De fleste av skadegjørerne har flere verter, og utgjør et stort skadepotensial for jord- og skogbruket over hele Europa. Tre av artene, eggsporesoppen Phytophtora ramorum, pestfagerfly (Helicoverpa armigera) og furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus). er karanteneskadegjørere i Norge.

– Det skal utvikles en database over luktstoffprofilene til planter angrepet av disse fem skadegjørerne. Denne databasen vil være tilgjengelig for andre, slik at den kan utvides til å inneholde profiler fra andre skadegjørere. Dermed kan teknologien utvikles videre også etter at prosjektet er ferdig, forteller Ficke. Dermed kan også bruksområdet utvides.

Forskere i NIBIO skal utføre kontrollerte eksperiment hvor planter eksponeres for ulike skadegjørere, og luktstoffene de produserer skal analyseres.

- Basert på disse forsøkene skal det utvikles en database over luktstoffprofilene til planter angrepet av de fem utvalgte skadegjørerne. Denne databasen vil være tilgjengelig for andre forskere og sensorutviklere, slik at den kan utvides til å inneholde profiler fra andre skadegjørere. Dermed kan teknologien og dens bruksområde videreutvikles også etter at prosjektet er ferdig, forteller Ficke.

Samarbeid på tvers av fagområder

Prosjektet innebærer imidlertid ikke bare forskning og utvikling innen biologi og teknologi.

– For å løse et så langsiktig og omfattende problem som import av skadegjørere er vi helt avhengige av å få strengere retningslinjer knyttet til planteimport, forklarer Ficke. En egen arbeidspakke i prosjektet skal se nærmere på akkurat dette.

– Vi samarbeider tett med brukere og planteimportører for å finne ut hvordan vi best skal håndtere problemstillingen, slik at det kan utvikles retningslinjer som brukerne både forstår og er enige i.

Prosjektet forener altså både biologi, teknologi og samfunnsvitenskap, noe Ficke er svært positiv til. Hun påpeker at samarbeid på tvers av fagområder åpner for helt nye muligheter.

– Vi er spesielt takknemlige for samarbeidet med SINTEF som skal lede arbeidet med å utvikle den elektroniske nesen. De er en veldig viktig støttespiller for oss, sier hun.

Med en brukervennlig, nøyaktig og robust elektronisk nese og et sterkt rammeverk rundt planteimport, har PurPest-prosjektet et stort potensial for å redusere trusselen fra skadegjørere i jord, skog og hagebruk.

Neste artikkel

Kostbart glyfosatforbud