Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
DOBBELTVINNER: – I fjor fikk jeg to nye rekorder: 749 kilo/dekar med Ridabu og 718 kilo/dekar med Våler, sier en overrasket Anders Klaseie (t.h.) på Eidsvoll. Her sammen med kornrådgiver Bjørn Eivind Engebretsen i Felleskjøpet Agri.
DOBBELTVINNER: – I fjor fikk jeg to nye rekorder: 749 kilo/dekar med Ridabu og 718 kilo/dekar med Våler, sier en overrasket Anders Klaseie (t.h.) på Eidsvoll. Her sammen med kornrådgiver Bjørn Eivind Engebretsen i Felleskjøpet Agri.

Erfaringer fra Havre-NM

Sur jord går utover avlinga, også i havreåkeren. Ridabu slår alle, og økologisk dyrking kan lønne seg godt. Det er tre av mange erfaringer fra årets Havre-NM.

Norsk Havreforening har i løpet av tre år samlet 979 erfaringer om dyrking av havre i Norge, til nytte for norske havredyrkere. Mellom 4 000 og 5 000 bønder dyrker havre hvert år i Norge. I vinter har 261 havredyrkere delt sine erfaringer fra åkeren. En fjerdepart av dem som har svart på spørreskjemaet fra Norsk Havreforening, dyrker havre i sone 1, de beste kornområdene i Norge. Halvparten er i sone 3, de mindre gode kornområdene på Østlandet, og så er den siste fjerdeparten fordelt på dal, fjell, kyst og Trøndelag. Tolv av disse dyrket økologisk.

Materialet er delt inn slik at en havredyrker kan sammenligne seg med andre som dyrker under de samme forholdene, for eksempel i samme sone, fylke, kommune, jordart eller veksttid. Det er viktig å presisere at det som presenteres, er erfaringer og ikke kontrollerte forsøk. Her sammenligner man alle faktorer samtidig, og da er det ikke så lett å skille ut effekten av ett enkelt tiltak. En meravling hos en dyrker vil ofte skyldes summen av naturgitte forhold og mange gode valg. Ta det derfor med en solid klype salt, og vurder de enkelte resultatene mot sortsforsøk og annen rådgiving. Materialets viktigste funksjon er å stimulere til diskusjon og refleksjon.

RIDABU-VINNER: Dekningsbidraget til de tre dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021, ligger 215 kroner over snittet i forhold til de 24 som har dyrket Belinda, av i alt 177 dekningsbidrag.
RIDABU-VINNER: Dekningsbidraget til de tre dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021, ligger 215 kroner over snittet i forhold til de 24 som har dyrket Belinda, av i alt 177 dekningsbidrag.

Første sammenligning av dekningsbidrag

I de to første årene med erfaringsdatabasen er det bare sett på avling. For 2021 er det også regnet dekningsbidrag til arbeid og kapital. I bidraget er det tatt hensyn til prisen på innsatsvarer og mengdene som er brukt, ekstra kjøringer i forbindelse med bruk av husdyrgjødsel, delt gjødsling og flere sprøytinger, og det er lagt til ekstra kostnader til tresking med mye legde. 177 av svarene er så fullstendige at de er tatt med i beregningsgrunnlaget. Ekstra inntekter ved salg av såvare, mathavre eller hestehavre, og reduserte kostnader ved bruk av eget såkorn, er ikke regnet med av hensyn til å få mest mulig sammenlignbare tall. Det tas forbehold om regnefeil, og materialet blir som vanlig delt i et regneark, som finnes på Norsk Havreforening sine hjemmesider.

Lavere avlinger

Havreavlingene var lavere i 2021 enn i 2020. I prognosen fra markedsregulator har avlingene gått ned med elleve prosent, til 369 kilo per dekar. I undersøkelsen har avlingene gått ned fra 510 kilo per dekar i 2019 og 2020, til 474 kilo per dekar i 2021. Høyere avlinger i undersøkelsen kan skyldes at det er en liten gruppe ivrige dyrkere som har svart.

Havre etter havre har i de tre årene gitt 79 kilo lavere avling enn havre etter noe annet. Det siste året var det 62 av 261 som dyrket havre etter havre. Havre etter potet, høsthvete, vårhvete og bygg er vanlige valg som har gitt gode resultater. Havre blir også regnet for å være en god forgrøde til andre vekster.

SORT: Tidligere havreforedler Trond Buraas og Ridabu havre.
SORT: Tidligere havreforedler Trond Buraas og Ridabu havre.

Ridabu topper statistikken

Tre havredyrkere har oppnådd 616 kilo per dekar i gjennomsnitt, med den nye, lovende sorten Ridabu, som man kunne kjøpe såkorn av i fjor. Sortene Dominik og Våler har snittavlinger på over 500 kilo. Vinger, som var den mest brukte sorten, hadde et snitt på 465 kilo, Belinda 483 kilo, Odal og Haga 474 kilo, mens tidlige Ringsaker hadde et snitt på 457 kilo, som var det laveste av de sortene som det var flere som dyrket.

Dekningsbidraget til de tre dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021, ligger 215 kroner over snittet til de 24 som har dyrket Belinda. De tre som har dyrket Ridabu, er alle i sone 3: To såkorndyrkere på Gran og en heldig vinner av fjorårets Havre-NM på Eidsvoll, som hadde 749 kilo per dekar med Ridabu og 718 kilo per dekar med Våler, side om side på samme åker. Såkorndyrkere har også høyere dekningsbidrag enn snittet, selv om ekstra pris for såkornet ikke er regnet med.

Haga er en bra tidligsort

Hvis man ser etter tidlig havre, som har blitt høstet innen 111 dager etter såing, er Haga vinneren med 503 kilo per dekar, foran Odal med 492 kilo per dekar. Koblinga mellom avling og såtidspunkt var ellers mindre framtredende i 2021 enn de foregående årene. Det er også vanskelig å se noen klar sammenheng mellom antall vekstdager og avling i materialet. I de tre årene gikk avlinga ned med fire til fem kilo per dag utsatt såing. I 2021 ble det også spurt om vanning. Seks dyrkere hadde vannet havren etter behov, og de hadde bare fått 17 kilo over gjennomsnittet per dekar.

Avlinga økte med cirka 15 kilo korn per kilo N i området mellom 10 og 15 kilo N per dekar i materialet fra 2021. Om nitrogenet kommer fra handelsgjødsel eller ulike former for husdyrgjødsel, eller annen organisk gjødsel, ser ikke ut til å spille noen rolle. Gjødslinga forklarer cirka ti prosent av variasjonen i avling, så det er også andre faktorer som virker inn. De som hadde vesentlige legdeproblemer, hadde også 13 kilo høyere avling enn snittet. Delt gjødsling, ved at en del av gjødsla ble gitt i vekstsesongen, og ikke bare om våren, ga 29 kilo i avlingsøkning, men ikke mer enn 27 kroner i økt dekningsbidrag.

– En vanlig dyrker trenger minst 300 kilo per dekar for å gå i pluss. Du bør gjødsle ut fra den avlinga du pleier å få, og optimal avling ligger på legdegrense også med dagens gjødselpriser, sier Bjørn Eivind Engebretsen, kornrådgiver i Felleskjøpet Agri.

NITROGEN: Én kilo nitrogengjødsel gir cirka 15 kilo ekstra avling i spennet mellom 10 og 15 kilo N.
NITROGEN: Én kilo nitrogengjødsel gir cirka 15 kilo ekstra avling i spennet mellom 10 og 15 kilo N.

Kalking er gunstig

Nytt i årets erfaringsinnsamling er et spørsmål om pH. Mange mener at havren er nøysom, og kan dyrkes overalt. Men det vil lønne seg også for havredyrkere å kalke sur jord. Tallene er tydelige. En dyrker hadde en pH under 4,5 i jorda og en avling på 400 kilo per dekar. Elleve dyrkere hadde en pH i jord på mellom 4,6 og 5,2, og disse hadde 421 kilo i snittavling. 41 dyrkere hadde pH mellom 5,3 og 5,7, og 445 kilo per dekar i snitt, og 199 dyrkere med målt pH over 5,8, hadde en snittavling på 484 kilo per dekar.

– Kalking gir fire ganger avkasting ved korndyrking og fire til seks ganger avkasting ved grasdyrking når man vedlikeholdskalker, sier Håvard Pedersen, produktsjef gjødsel og kalk i Felleskjøpet Agri.

TRENGER KALK: De ulike næringsstoffene plantene trenger, er best tilgjengelige fra mineraljord ved en pH på omkring 6,0–6,5. Havre tolererer noe lavere pH, men også for havre bør pH være over 5,7. Grafen er basert på innsendte opplysninger om avling og pH fra 257 havredyrkere.
TRENGER KALK: De ulike næringsstoffene plantene trenger, er best tilgjengelige fra mineraljord ved en pH på omkring 6,0–6,5. Havre tolererer noe lavere pH, men også for havre bør pH være over 5,7. Grafen er basert på innsendte opplysninger om avling og pH fra 257 havredyrkere.

Pluss for økohavre

Dekningsbidraget til de fem som hadde dyrket økologisk, var 1 191 kroner i snitt, mot 968 kroner hos de 172 som dyrket konvensjonelt. Da er økologisk arealtillegg og økokorntillegg regnet med for økodyrkerne, og vanlige arealtillegg for de konvensjonelle. Det er ellers underdekning på økologisk mathavre, og muligheter for kontrakter om man er interessert og ikke bor for langt fra mølla.

Plantevern og avling

De 110 som hadde stråforkortet havren, hadde 69 kilo høyere avling per dekar enn de 101 som ikke hadde stråforkortet i 2021, og dekningsbidraget blant stråforkorterne var 73 kroner høyere.

De 22 som soppsprøytet, hadde 84 kilo høyere avling enn de 184 som ikke soppsprøytet. Og de 39 som sprøytet mot insekter, hadde 29 kilo høyere avling enn de 170 som oppga ingen insektsprøyting. Men dekningsbidragene var ikke entydig høyere for sopp- og insektsprøyterne.

– Jeg får heller ikke soppsprøyting til å lønne seg, men det kan være at de som dyrker såkorn og mathavre, kan regne hjem sprøyting mot sopp og insekter, sier Engebretsen.

SKADEDYR: 40 dyrkere har meldt om vesentlige skader fra elg og andre hjortedyr, og disse hadde avlinger 44 kilo under gjennomsnittet.
SKADEDYR: 40 dyrkere har meldt om vesentlige skader fra elg og andre hjortedyr, og disse hadde avlinger 44 kilo under gjennomsnittet.

Skadegjørere

En dyrker meldte om problemer med nematoder og en avling på 392 kilo. 16 dyrkere har valgt sortene Gunnhild og Dominik, som har en viss resistens mot nematoder. 40 av 261 dyrkere har meldt om skader fra elg og andre hjortedyr det siste året, og disse hadde avlinger 44 kilo under snittet. Fem havredyrkere av 261 med store ugrasproblemer lå 60 kilo under snittet, og 59 havredyrkere som meldte om noe problemer med ugras, hadde avlinger 17 kilo under middels. 60 dyrkere med havrebladlus eller kornbladlus på havren, hadde ikke lavere avling enn snittet. Fem dyrkere med fritflue hadde heller ikke lavere avling enn snittet, og 24 dyrkere med registrerte angrep fra bladminerfluer, hadde avlinger 58 kilo over gjennomsnittet.

Bare seks av de 261 dyrkerne i 2021 hadde fått kvalitetstrekk på grunn av DON på havren. Av disse hadde tre Haga, to Belinda og en sorten Ringsaker. Ingen av disse seks hadde sprøytet mot sopp.

VINNER: Petter Kjosavik Søby delte sine erfaringer fra havredyrkinga i fjor og vant en storsekk med den nye, høytytende sorten Ridabu fra Graminor, overlevert av adm. dir. Kristin Børresen i Graminor.
VINNER: Petter Kjosavik Søby delte sine erfaringer fra havredyrkinga i fjor og vant en storsekk med den nye, høytytende sorten Ridabu fra Graminor, overlevert av adm. dir. Kristin Børresen i Graminor.

Neste artikkel

Kritisk for høstkornet i øst