Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
FERSKE: Nina Haarseth med mandelpoteter rett fra opptakeren hjemme i Rendalen. Foto: Guro Breck.
FERSKE: Nina Haarseth med mandelpoteter rett fra opptakeren hjemme i Rendalen. Foto: Guro Breck.

Fikk potetinteressen inn med morsmjølka

RENDALEN: Nina Haarseth fra Rendalen dyrker mandelpoteter og mener poteten kan brukes til mye mer enn vi er vant med. Spreke oppskrifter på bruk av poteter er derfor med på etiketten på potetsekken, og de spres på gårdens facebookside.

Tekst: Astrid Simengård.

Nina Haarseth er 37 år, utdannet fysioterapeut og har i mange år bodd i Elverum med mann og barn. Men så kom hjemlengselen.

– Jeg har lengtet hjem til Rendalen de siste 15 åra, både til gården, bygda og fjellene, sier hun.

Interessen for gården har kommet litt etter litt. Nina tenkte at broren hennes skulle ta over, men det var ikke aktuelt.

– Vi gikk noen runder, mannen min og jeg, forteller Nina.

Foreldrene mine var tydelige på at det å ta over gården, det måtte være basert på lyst, ikke press, sier hun.

Hun tok over i 2018 og bor nå i hovedhuset på gården sammen med mannen Kenneth og barna Sigmund (10) og Ingeborg (7). Hovedhuset er bygget i jugendstil i 1908 og er en av de første husene i Rendalen som er bygget med reisverk.

Mens Kenneth jobber med anbudsberegninger for Moelven Modus, og kombinerer pendling til Hamar og kontor i Rendalen, er Nina nå fulltids potetprodusent. Hun sier selv hun går i lære hos far sin, Stig Haarseth.

– Læretida vil nok ta litt tid, for jeg har mye å lære, sier hun ydmykt.

Den skrinne og sandholdige jorda her passer svært godt til mandelpotet.

Drifta på gården

Gårdsnavn: Bjørkly

Drives av: Nina Haarseth og Kenneth Bakken

Produksjon: 300 dekar jord, av dette leies cirka 100. Potet på all jorda. 3 000 dekar skog. Leier ut jaktterreng. Seter på Nekkjølen.

MOH: 283

Nedbør: 535

Graddager: 1008

ENDELIGE HJEMME: Hjemlengselen ble etter hvert stor for Nina. I huset, som er bygget i jugend-stil, bor hun sammen med ektemannen Kenneth og to barn. Foto: Guro Breck.
ENDELIGE HJEMME: Hjemlengselen ble etter hvert stor for Nina. I huset, som er bygget i jugend-stil, bor hun sammen med ektemannen Kenneth og to barn. Foto: Guro Breck.

GODT EGNET

Gården Bjørkly ligger rett sør for Bergset i Øvre Rendalen. Jordene er paddeflate og ligger lunt til med fjell på begge sider av dalføret.

– Den skrinne og sandholdige jorda her passer svært godt til mandelpotet. Men vi har lite nedbør, så det blir en del vanning, meddeler Nina.

Tidligere har det vært sau på gården, men foreldrene til Nina kuttet ut dette da de tok over på begynnelsen av 80-tallet, og de spesialiserte seg på mandelpoteter. Mandelpoteten krever stabil sandjord.

– Selv om vi ikke har vekstskifte, har vi fine jordprøver, og vi har ikke hatt noen problemer med sjukdom, sier hun.

De produserer settepoteter til eget bruk, men kjøper også inn settepoteter utenfra.

ERFARING: Far Stig Haarseth har drevet med mandelpoteter siden 80-tallet og har nå overlatt mye av styringa til Nina, men er fortsatt med som nyttig læremester. Foto: Guro Breck.
ERFARING: Far Stig Haarseth har drevet med mandelpoteter siden 80-tallet og har nå overlatt mye av styringa til Nina, men er fortsatt med som nyttig læremester. Foto: Guro Breck.

MATSIKKERHET KREVER PRODUKSJONSKUNNSKAP

Nina er bevisst på å innhente kunnskap der hun kan. I tillegg til å bruke faren som læremester, startet hun i høst på voksenagronomen på Storsteigen i Alvdal, og i november gikk hun i gang med «Potetskolen 2020», i regi av Norsk Landbruksrådgiving og Fagskolen Innlandet.

– På voksenagronomen er vi omtrent 20 elever, og samlingene her setter jeg veldig stor pris på. Ved siden av den faglige kunnskapen jeg tilegner meg, er det kontaktnettet jeg får her viktig. Her får jeg kontakt med flere på egen alder, sier hun og smiler, og innrømmer at det er litt høy snittalder i potetmiljøet i regionen, og veldig få damer.

Men når det er sagt, mener hun det er et godt miljø blant bøndene i Rendalen og blant potetbøndene også ellers i Østerdalen.

– Vi er tre mandelpotetprodusenter i Rendalen, deriblant ei samdrift. Og det er en del ellers i Østerdalen, både i Atna, Tylldal, Tynset, Alvdal og Stor-Elvdal.

Sjøl har de et godt samarbeid med samdrifta Høye og Høiseth, ikke noe maskinsamarbeid, men de diskuterer med hverandre, deler informasjon og lærer av hverandres feil. I tillegg til potet er det en del mjølkeprodusenter i kommunen. Men landbruket i Rendalen er sterkt preget av rovdyrproblemer.

– Vi har mistet svært mange sauebruk de siste 15 årene, sier potetbonden.

HJELP: Joakim Wisløf er innleid arbeidskraft og passer godt på når potetkassene fylles. Foto: Astrid Simengård.
HJELP: Joakim Wisløf er innleid arbeidskraft og passer godt på når potetkassene fylles. Foto: Astrid Simengård.

Vekstsesong og innhøsting

– Her pløyer vi ikke jorda, men benytter Vibroflex-harv i to runder, med en dypere dybde andre gang, før vi freser jorda før setting. I tillegg gjødsles det både med mineralgjødsel og flytende startgjødsel på potetene mens vi setter de i jorda, forteller Nina.

I løpet av sommeren hypper de potetene et par ganger, det sprøytes i henhold til en streng sprøyteplan og det tilleggsgjødsles.

Når vi er på besøk, er det midt i september, og Nina synes sommeren har gått fort.

Annonse

– Jeg synes ikke det er lenge siden vi satte poteter, og nå er vi i full gang med opptaking, sier hun.

De har alt utstyret sjøl på garden, potetopptakinga tar omtrent 2 ½ uke, kanskje to uker om de er heldige. Men det blir som regel noen pauser om det kommer regn. En minusgrad eller to går fint, så lenge det kun er potetriset/plantebladene som fryser.

– Men mer kulde enn det, vil vi ikke ha, sier hun.

– Vi prøver å planlegge opptakingsstart etter fullmånen, og det er ikke bra om fullmånen faller midt i september, fordi da kan det ofte bli mange minusgrader, kan hun fortelle.

Det er ei travel tid, men Nina har god hjelp. Faren er fortsatt med på fulltid, broren kommer hjem fra jobb på Vestlandet ei uke om høsten og en nabo hyres inn for blant annet å kjøre kasser. Og på potetopptakeren har Nina tre personer som er faste hvert år.

– Jeg har tre ansatte fra Polen, to av dem bor i Drammen og har andre jobber i vinterhalvåret. Og de kommer igjen og igjen. Det tyder vel på at de trives her, smiler Nina.

KONTROLL: Magda og Alicja Swierszcz har mange mandelpoteter å holde styr på i løpet av en dag. Foto: Astrid Simengård.
KONTROLL: Magda og Alicja Swierszcz har mange mandelpoteter å holde styr på i løpet av en dag. Foto: Astrid Simengård.

MARKEDET STYRER

På Bjørkly har de leveringsavtale på 300 tonn gjennom Gartnerhallen. Potetene leveres til Hvebergsmoen Potetpakkeri i Grue og går videre til Norgesgruppen, men også noe til Bama og Rema, via BaRe. Avtalen på 300 tonn gjelder salgbar vare, og mye går til utsortering. Mye av det utsorterte går til sprit og leveres på Hoff Norske Potetindustrier. De får igjen litt for dette gjennom avrensordninga, men det går dessverre nesten opp i opp med transportkostnadene.

– Hittil har vi fått levert det vi har avtale på, men det er slett ikke gitt. Det er markedet som styrer, sier Nina.

Hun selger også poteter fra gården. Det gir litt flere bein å stå på, og det er trivelig å komme i kontakt med kundene. Kundene i butikkene rundt om på Østlandet får også treffe Nina. I høst har vi kunnet se Nina og far Stig på store salgsplakater i grønnsakdisken på Rema. Og markedsføring er det behov for.

– De eldre spiser kokte poteter, og den yngre garde velger alt annet enn poteter. Dette er trist, synes Nina.

For poteten fikk en kraftig knekk når Fedon Lindberg var ute og misjonerte på begynnelsen av 2000-tallet.

– Det er viktig å få fram at det ikke er potetene som gjør at nordmenn blir feite. Folk har så mye rart for seg, synes hun.

– Når de unge spiser avokado fra Chile, samtidig med at de klimastreiker, da lurer jeg hvor tankene har tatt veien. Det henger jo ikke på greip, sier hun oppgitt.

MANGE TONN: Lasset med mandel er snart fullt. Nina har avtale gjennom Gartnerhallen på 300 tonn. I tillegg selger hun noe potet direkte fra gården. Foto: Astrid Simengård.
MANGE TONN: Lasset med mandel er snart fullt. Nina har avtale gjennom Gartnerhallen på 300 tonn. I tillegg selger hun noe potet direkte fra gården. Foto: Astrid Simengård.

Det er viktig å få fram at det ikke er potetene som gjør at nordmenn blir feite.

MER ENN KOKTE POTETER

Og derfor har Nina laget ei facebookside der hun informerer om poteten, og hvor hun prøver å vise fram hva en kan lage av poteter.

– Jeg ønsker at eldre folk skal få opp øynene for mer enn bare kokte poteter, og jeg vil at yngre skal bruke poteten i mye større grad. Her er det jo bare fantasien som setter begrensninger, sier hun entusiastisk, og starter oppramsing av spennende potetretter: saltbakte småpoteter, potetpai, potetpizza, stappe, hasselback-poteter, potetkjeks og så videre.

Poteten er allsidig og næringsrik, og inneholder mye C-vitaminer.

– Matkunnskap generelt er for dårlig, og det er viktig at alle bidrar til å øke kunnskapen og motivasjonen for å bruke de fine råvarene våre, mener hun, og skryter blant annet av Bama, som har hatt mange gode informasjonskampanjer de siste årene.

Ninas interesse for potet er arvet.

– Jeg fikk den inn med morsmjølka. Å være matprodusent er en viktig jobb, og jeg er glad i den jobben, sier hun.

– Jeg er opptatt av å gjøre det på en god og sikker måte.

Hun synes det er viktig å spre kunnskap og vise hvorfor det er viktig å bruke norsk mat. At vi må bli flinkere til å vise fram hva vi gjør, og fremme interessen for mat.

– Etter hvert tror jeg det er flere og flere som skjønner at mat ikke er noe vi kan ta for gitt. Den lages jo ikke i butikken. At vi produserer mat sjøl i Norge, er vesentlig for matberedskap og matsikkerhet, mener Nina.

En fin ting med bondeyrket er at en kan styre dagen sjøl, og den fleksibiliteten setter potetbonden i Rendalen stor pris på.

– Og så bidrar vi til bosetting i bygdene. Skal folk bo her, må de ha en jobb. Å være potetprodusent, er en viktig jobb, avslutter Nina Haarseth.

VITEN: Nina er stolt mandelpotetprodusent og opptatt av å tilegne seg kunnskap, og å dele kunnskap om poteten. Foto: Astrid Simengård.
VITEN: Nina er stolt mandelpotetprodusent og opptatt av å tilegne seg kunnskap, og å dele kunnskap om poteten. Foto: Astrid Simengård.

Denne saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 01/02 2021.

Neste artikkel

Håper på ny giv for økopotet