Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere har fått grep om integrert plantevern

I årene etter at integrert plantevern i norsk kornproduksjon ble obligatorisk i 2015 har holdninger og kunnskap om plantevern blitt stadig mer i tråd med integrert plantevern.

BEGRENSE: Et av prinsippene for integrert plantevern er at man skal begrense bruken av plantevernmidler til færrest mulig behandlinger og minst mulig dose. Arkivfoto: Norsk Landbruk
BEGRENSE: Et av prinsippene for integrert plantevern er at man skal begrense bruken av plantevernmidler til færrest mulig behandlinger og minst mulig dose. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Det viser både to spørreundersøkelser, fokusgrupper og to spørreundersøkelser NIBIO-forsker Valborg Kvakkestad har utført.

– Vi ser at holdningene deres har blitt mer i tråd med integrert plantevern etter at det ble obligatorisk. Å bruke andre tiltak enn sprøyting mot ugras og sopp, å forebygge plantevernmiddelresistens og å produsere korn som ikke inneholder rester av plantevernmidler har blitt mer viktig, sier hun til NIBIO sine nettsider.

Åtte prinsipper for integrert plantevern.

1. Forebygging og/eller utrydding av skadegjørere via alternative metoder.

2. Overvåke skadegjørere med passende metoder.

3. Avgjøre om/når tiltak for å beskytte plantene skal anvendes.

4. Ikke-kjemiske metoder skal foretrekkes hvis de er tilstrekkelig effektive.

5. Bruk av målspesifikke plantevernmidler med minst mulig bivirkninger for helse og miljø.

6. Begrens bruken av plantevernmidler til færrest mulig behandlinger og minst mulig dose.

7. Inngå så langt som mulig risiko for utvikling av resistens mot plantevernmidler.

8. Kartlegging av effekt av plantebeskyttende tiltak.

(Kilde: NIBIO)

– I tillegg viser resultatene at kunnskapen om hva integrert plantevern er har økt. Mens 22 prosent svarte at de hadde god kjennskap til dette i 2014, svarte hele 50 prosent at de hadde god kjennskap i 2017/18, forteller Kvakkestad som har gjort undersøkelsene sammen med Arild Vatn og Åsmund Lægreid Steiro.

I DEN ANDRE SPØRREUNDERSØKELSEN fra 18/19 svarte 41 prosent av kornbøndene at de drev med integrert plantevern i større grad enn før, mens 55 prosent svarte at de drev i samme grad som før det ble obligatorisk. Forskerne ba bøndene om å liste opp hvilke tiltak de gjorde mer av.

– Det som oftest ble nevnt var ulike former for behovsbasert sprøyting. Gårdbrukerne skrev at de gikk i åkeren og sjekket om de behøvde å sprøyte, hvor mye ugras det var og hvor mye sopp. Dette gjorde de for å unngå å sprøyte dersom det ikke var nødvendig. For 20 år siden var det kanskje mer vanlig å følge fastsatte sprøyteprogram, men nå sprøytes det mer etter behov.

FLERE SVARTE OGSÅ AT de i større grad brukte forebyggende tiltak, og at de hadde blitt mer nøye med behandlingsdato, dose, værforhold og når på døgnet de sprøytet. Alle tiltak for å kunne sprøyte mindre.

Annonse
INTEGRERT: På Ås har NIBIO testet bruk av ulike rovinnsekter som en del av integrert plantevern. Foto: Stian Eide
INTEGRERT: På Ås har NIBIO testet bruk av ulike rovinnsekter som en del av integrert plantevern. Foto: Stian Eide

Når forskerne lurte på hvorfor mer enn halvparten av produsentene svarte at de ikke hadde økt bruken av integrert plantevern var svaret fra flere at de drev med integrert plantevern lenge før det ble obligatorisk. Det bekreftes også av spørreundersøkelsen som ble utført i 2014.

IFØLGE FORSKRIFTA SKAL gårdbrukere journalføre hvilke vurderinger som er gjort rundt integrert plantevern når de sprøyter med plantevernmidler. Det skal vises til hvilke prinsipper som er brukt, og gis en begrunnelse for valgene som er tatt angående sprøyting. Kornbøndene som deltok i intervjuene og fokusgruppene ble spurt om hva de tenkte om dette kravet og det nye regelverket for integrert plantevern.

– Mange synes det var positivt og at de ble mer bevisste, forteller Kvakkestad.

– En av gårdbrukeren fortalte at «Jeg tenker at journalkravet skjerper oss litt! Vi må tenke oss litt om fordi vi må skrive noen ord om det». En annen sa at journalkravet gjøre at jeg «tenker en ekstra tanke på om jeg skal sprøyte. Har jeg gjort nok tiltak? Det gjør at du ser ting som du kanskje ikke har fått med deg, for eksempel om du burde ha kjøpt annen sort».

– ENKELTE ANDRE VAR FRUSTRERTE over at det innebærer mer papirarbeid og at det handler mer om å skrive fine setninger enn det som blir gjort på åkeren. Noen påpekte også at de synes regelverket er noe uklart. De var usikre på hva som var innafor og utafor regelverket og hva slags straff de eventuelt kunne få, forteller Valborg Kvakkestad.

EU jobber nå med å revidere regelverket for bruk av plantevernmidler for å gjøre med mer konkret og kontrollerbart.

Neste artikkel

Beathe bekjemper skadedyr med biologisk plantevern