Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
HJEMMELEKSE: – Sørg for at alle nødvendige tillatelser er på plass, enten det er du som bonde som skal drive tippen, eller det er en entreprenør som skal drive den, sier NLR-rådgiver Trygve Torsteinsen. Her er han ute i felt og vurderer et aktuelt sted for deponi. Foto: NLR Vest
HJEMMELEKSE: – Sørg for at alle nødvendige tillatelser er på plass, enten det er du som bonde som skal drive tippen, eller det er en entreprenør som skal drive den, sier NLR-rådgiver Trygve Torsteinsen. Her er han ute i felt og vurderer et aktuelt sted for deponi. Foto: NLR Vest

Fra problem til ressurs – eller et kjempeproblem

Tar du imot overskuddsmasser uten å ha fått de nødvendige tillatelsene eller sjekket at massene er rene, kan du i verste fall gå personlig konkurs hvis du får pålegg om å rydde opp.

– Det er umulig å drive en jordtipp uten at verden får greie på det. Når kommunen får en telefon fra en nabo eller turgåer som spør «Hva er det som foregår oppe hos han Per, der oppe kjører jo lastebilene nærmest i konvoi?», da må de dra ut på kontroll. Og da blir det et helvete hvis du ikke har skaffet deg de nødvendige tillatelsene, sier Trygve Torsteinsen, rådgiver i NLR Vest.

Han har fått mange telefoner fra desperate grunneiere som ikke har gjort hjemmeleksa si, og som dermed har fått et stort problem i fanget.

Nødvendige tillatelser

Torsteinsen har et par viktige råd til grunneiere som vurderer å ta imot overskuddsmasser til jordbruksformål:

– Sørg for at alle nødvendige tillatelser er på plass, enten det er du som bonde som skal drive tippen, eller det er en entreprenør som skal drive den. Selv om det av og til er sørgelig mye byråkrati, må du ha papirene i orden. Dropp heller hele prosjektet om du ikke klarer å få tillatelse fra kommunen. Du må også sikre deg mot at du får inn forurensede masser. Søppel og skrot er lett å få øye på, mens for eksempel oljeforurensing er langt verre å oppdage. Den vil i verste fall etter hvert vises i vassdraget nedenfor. Du eller entreprenøren som skal drive tippen, må etablere et system for kontroll av de massene som skal kjøres inn. Dette tar folk generelt litt for lett på. De setter gjerne bare opp ei postkasse der lastebilsjåføren skal legge igjen en tippseddel, men han kjører bare massen fra A til B og har kanskje ingen oversikt over hva som er bakpå bilen, sier Torsteinsen, og legger til:

– Om kommunen kommer med pålegg om å rydde opp, kan en entreprenør kanskje klare å vri seg unna. Et AS kan slås konkurs, mens du som grunneier uansett blir sittende igjen med problemet. Da kan plutselig gård og grunn stå på spill.

Nyttig veileder

Vurderer du som grunneier å ta imot overskuddsmasser, bør du lese veilederen «Jordmasser – fra problem til ressurs – ta vare på matjorda». Denne har NLR gitt ut sammen med NIBIO. Sammen med veilederen for offentlig forvaltning (med samme navn) gir den deg gode tips om hvordan du bør gå fram for å planlegge en jordtipp og få nødvendige tillatelser. Den har også et utkast til avtale med tiltakshaver og entreprenør, samt tippseddel. Torsteinsen er en av forfatterne bak veilederen.

Her kan du lese veilederen!

– Det kommer enorme mengder overskuddsmasse fra vei- og tunnelbygging, og utbygging av boligområder og industri. Disse massene må lastes opp og kjøres vekk. Ved å planlegge godt fra starten av, kan vi bruke disse jord- og steinmassene til å lage svært gode jordbruksarealer, sier han.

Han minner om at overskuddsmassene først og fremst er problemet til utbygger.

– Utbygger får ikke bygget butikksenteret eller boligfeltet sitt hvis han ikke får levert massene. Utbygger har også plikt til å undersøke om disse massene er reine, eventuelt også ta prøver om det er nødvendig. Første, og kanskje viktigste trinn i en mottakskontroll, blir derfor å ansvarliggjøre utbygger, og helst gjennom en skriftlig erklæring om at massene er vurdert og funnet å være reine.

– Sorter massene

Trygve Torsteinsen sier det er viktig at massene i et deponi som til slutt skal bli til dyrka mark, sorteres etter hva de er best egnet til.

– De fleste bønder med praktisk sans klarer å sortere massene, slik at stein og dårlige masser kommer på bunnen og god jord på toppen. Men en entreprenør har nødvendigvis ikke kunnskap om jord, og er kanskje heller ikke motivert for å gjøre dette. Ved uttak av masser kommer den beste jorda normalt først og masser fra dypere sjikt til slutt. Da må de gode jordmassene legges til side, etter hvert som de kommer inn, sier Torsteinsen.

Han påpeker at steinen må legges i bunnen, eller brukes på voller og veier, mens god jord naturligvis må legges ut til slutt.

– Du må også sørge for å få kontroll på avrenninga fra jordtippen. Det blir alltid avrenning når du skal flytte jordmasser, men det er ofte kun enkle og overkommelige tiltak som skal til for å stoppe den.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Her vil han ha Bergens nye hoveddeponi