Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
FELT: Møystadfeltet etter at enkeltruter er gjødsla for hånd med flytende husdyrgjødsel fra vannkanner. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
FELT: Møystadfeltet etter at enkeltruter er gjødsla for hånd med flytende husdyrgjødsel fra vannkanner. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Gjødslingsforsøk gjennom 100 år

Feltet bidrar stadig med aktuell kunnskap.

Tekst: Hege Ulfeng, NIBIO.

Norges eldste forsøksfelt, Møystadfeltet, fylte 100 år i 2022. Da feltet ble opprettet, var målet å finne ut om husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt. Forsøksfeltet bidrar stadig med aktuell kunnskap, både for nåtid og framtid.

UVURDERLIG VERDI

– Jordøkosystemene og agroøkologien er preget av langsomme endringer og langsiktige prosesser, forklarer Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO.

– Mange er opptatt av endringene som skjer i disse systemene, hvordan vi påvirker dem og hva konsekvensene blir, både for matproduksjon og miljø. Da er fakta helt avgjørende. Mange av problemstillingene kan ikke besvares uten dokumentasjon fra feltforsøk, der påliteligheten og verdien av målinger øker med varigheten av forsøket. Langvarige forsøk, slik som de vi har på Møystad, er derfor av nesten uvurderlig verdi og trengs å røktes om, nærmest som en nasjonal helligdom.

– For NIBIOs del er vi stolte av at vi med denne markeringa kan anse oss som medlemmer av en meget eksklusiv klubb internasjonalt – slike 100-åringer er det ikke så mange av i verden, og de er høyt verdsatte, sier Vagstad.

OPP: Egil Ekeberg tok en viktig avgjørelse i 1983. Gjødselmengdene som ble brukt da feltet ble anlagt, var langt lavere enn det som etter hvert ble vanlig i jordbruket. I 1983 ble det avgjort å øke gjødselmengdene opp til aktuelle nivåer. Bildet viser utKjøring av fast gjødsel våren 1990. Foto: Egil Ekeberg
OPP: Egil Ekeberg tok en viktig avgjørelse i 1983. Gjødselmengdene som ble brukt da feltet ble anlagt, var langt lavere enn det som etter hvert ble vanlig i jordbruket. I 1983 ble det avgjort å øke gjødselmengdene opp til aktuelle nivåer. Bildet viser utKjøring av fast gjødsel våren 1990. Foto: Egil Ekeberg

LIKEVERDIGE PÅ LANG SIKT?

Møystadfeltet ble anlagt av Ole Glærum i 1922 på Møystad forsøksgård nær Hamar. I dag er det seniorforsker Hugh Riley i NIBIO, som kjenner feltet best. Han har hatt ansvar for Møystadforsøket i over tjue år. Forskerkollega Annbjørg Øverli Kristoffersen har hatt hovedansvaret for feltet siden 2017.

– Da Møystadfeltet ble anlagt, var bruken av mineralgjødsel helt i oppstartsfasen her i Norge. Både bønder, rådgivere og forskere lurte på om bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel, var likeverdige på lang sikt. Møystadfeltet ble planlagt for å svare på dette spørsmålet, forteller hun.

Gjødslingsforsøket på Møystad utgjør bare 2,2 dekar. Arealet er inndelt i 72 ruter. Noen av rutene har ikke blitt gjødsla i det hele tatt. Andre har fått ulike mengder med mineralgjødsel eller husdyrgjødsel.

SJØLGJORT: Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå at drifta av Møystadfeltet, har krevd mye manuelt arbeid. Gjødsel har blitt spredt for hånd. Høsting, måling og veiing har også medført mye manuelt arbeid. Bildet viser Hugh Riley som sprer flytende husdyrgjødsel med vannkanne. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.
SJØLGJORT: Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå at drifta av Møystadfeltet, har krevd mye manuelt arbeid. Gjødsel har blitt spredt for hånd. Høsting, måling og veiing har også medført mye manuelt arbeid. Bildet viser Hugh Riley som sprer flytende husdyrgjødsel med vannkanne. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.

LÆRDOMMEN

Siden 1922 har avlingene på hver av de 72 forsøksrutene blitt målt årlig. Forskerne har også målt hvor mye nitrogen, kalium og fosfor som har blitt tatt opp i avlingene. Slik har de funnet ut hvor mye av næringsstoffene i gjødsla som plantene har utnyttet. Tross store årsvariasjoner viser de lange tidsseriene tydelige trender. Trender som bare kan synliggjøres i langvarige forsøk.

Annbjørg Kristoffersen gir oss noen smakebiter fra resultatene. Først og fremst viser forsøket hvor robust den gode morenejorda på feltet har vist seg å være.

– Dette er oppmuntrende med tanke på de utfordringene vi nå står overfor. Vi ser at kontinuerlig bruk av mineralgjødsel, ikke har resultert i noe synlig redusert avlingsnivå i disse hundre årene. Dette var jo noe av det man lurte mest på for 100 år siden, sier hun.

Resultatene viser også at mineralgjødsel har gitt større avlinger enn tilsvarende mengde næringsstoffer, gitt med husdyrgjødsel. Avlingene fra ruter gjødsla med husdyrgjødsel, tilsvarte i gjennomsnitt 88 prosent av avlingene fra ruter gjødsla med mineralgjødsel.

Møystadfeltet har gitt flere viktige svar på Ole Glærums spørsmål om langtidsvirkninger av mineralsk gjødsel og husdyrgjødsel.

Annonse

– Jordas moldinnhold er høyere på ruter der det er brukt husdyrgjødsel, enn der det bare er brukt mineralgjødsel. Mold inneholder mye karbon. Mer karbon i jorda betyr mindre karbon i atmosfæren. Det har betydning for klimaet. Møystadfeltet er med på å gi oss mer kunnskap om jordkarbon, og hvordan vi kan bidra til at mest mulig karbon kan lagres i jorda, forteller Kristoffersen.

ULIKT: Figurene viser tydelige endringer i jordas fosforstatus, målt som P-AL, på grunn av ulik gjødsling med fosfor over mange år. I 1983 ble forsøksplanen noe endret, og gjødslingsnivåene ble hevet på flere av leddene.
ULIKT: Figurene viser tydelige endringer i jordas fosforstatus, målt som P-AL, på grunn av ulik gjødsling med fosfor over mange år. I 1983 ble forsøksplanen noe endret, og gjødslingsnivåene ble hevet på flere av leddene.

ETTERVIRKNINGER

Mellom 2004 og 2007 kuttet forskerne ut tilførsel av gjødsel på rutene som hadde fått tilført ulike mengder husdyrgjødsel siden 1922. Noen av rutene som hadde fått mineralgjødsel, ble heller ikke gjødsla i denne perioden. Forskerne fulgte spent med på resultatet. Hugh Riley forteller:

– Selv om «husdyrgjødsel-rutene» ikke fikk tilført noe gjødsel mellom 2004 og 2007, holdt avlingene seg på 80–90 prosent av avlingene på ruter som fikk tilført mineralgjødsel i samme periode.

– På ruter som bare hadde fått mineralgjødsel siden 1922, og deretter ingen gjødsel mellom 2004 og 2007, så man ingen slik ettervirkning. Uten tilført gjødsel, var avlingene på «mineralgjødsel-rutene» like lave som der man aldri hadde gjødsla.

Etter 2007 ble alle rutene på ny gjødsla årlig, unntatt leddet med største mengde husdyrgjødsel. Dette leddet har forblitt ugjødsla siden. Ettervirkningen på dette leddet avtok noe etter 2007, men avlingsnivået er i dag, 18 år etter, fortsatt 54 prosent høyere, sammenlignet med leddet som ikke har fått gjødsel i det hele tatt.

Resultatene er viktige i dagens situasjon, med stadig økende mineralgjødselpriser og mer usikker tilgang på mineralgjødsel i framtida. De kaster også lys over dagens forskning på bruk av alternative gjødselkilder i landbruket. Dette er viktig kunnskap, kunnskap som kortvarige forsøk ikke kunne ha fått fram.

I FARE: Finansiering har satt feltets framtid i fare mer enn en gang. Da Møystad forsøksgård ble nedlagt i 1975, ble feltet reddet av enda en sentral person for Møystadfeltet, Egil Ekeberg. Han ledet arbeidet ved forsøksfeltet fra 1968 til 1997, for det meste som en del av arbeidet ved Statens forsøksgård på Kise. Da også denne forsøksgården ble nedlagt i 2008, ble ansvaret for feltet overført til Bioforsk Apelsvoll (i dag NIBIO), med Hugh Riley som leder. Annbjørg Ø. Kristoffersen fra NIBIO tok over ansvaret i 2017. Bildet viser tydelige forskjeller i enga på grunn av ulik gjødsling. Foto: Egil Ekeberg
I FARE: Finansiering har satt feltets framtid i fare mer enn en gang. Da Møystad forsøksgård ble nedlagt i 1975, ble feltet reddet av enda en sentral person for Møystadfeltet, Egil Ekeberg. Han ledet arbeidet ved forsøksfeltet fra 1968 til 1997, for det meste som en del av arbeidet ved Statens forsøksgård på Kise. Da også denne forsøksgården ble nedlagt i 2008, ble ansvaret for feltet overført til Bioforsk Apelsvoll (i dag NIBIO), med Hugh Riley som leder. Annbjørg Ø. Kristoffersen fra NIBIO tok over ansvaret i 2017. Bildet viser tydelige forskjeller i enga på grunn av ulik gjødsling. Foto: Egil Ekeberg

GAMMELT FELT, NYE PROBLEMSTILLINGER

I tillegg til målinger som er gjort over lange tidsperioder, har jorda på de ulike rutene blitt brukt til å finne svar på spørsmål som Ole Glærum neppe tenkte på i 1922:

Hvordan trives meitemarken under ulike gjødslingsregimer? Hva skjer med innholdet av karbon i jorda når man gjødsler med mineralgjødsel over lang tid? Har kadmiuminnholdet i jorda økt? Hvordan påvirker ulike gjødslingsstrategier frigjøringa av nitrogen fra jord til planter?

Dette er bare et lite utvalg av spørsmål som har blitt belyst, gjennom ulike forsøk med jord fra Møystadfeltet.

TEST: Jord fra Møystadfeltet har blitt brukt i en rekke ulike undersøkelser. Bildet viser uttak av jord fra ruter med ulik fosforstatus på grunn av ulik gjødsling over år. Jorda ble brukt i potteforsøk for å studere fosfordynamikk. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
TEST: Jord fra Møystadfeltet har blitt brukt i en rekke ulike undersøkelser. Bildet viser uttak av jord fra ruter med ulik fosforstatus på grunn av ulik gjødsling over år. Jorda ble brukt i potteforsøk for å studere fosfordynamikk. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

FLERE YNGRE «SØSKEN»

Møystadfeltet er det eldste av flere langtidsforsøk som NIBIO forvalter. Langvarige engforsøk finnes på Særheim i Rogaland, Svanhovd i Finnmark og på Fureneset i Vestland. Forsøkene viser blant annet ulike avlingsnivå ved fornying av eng etter tre og seks år og for varig eng. På Øsaker i Sarpsborg gjennomfører NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving (NLR) et langtidsforsøk med ulike jordarbeidingsstrategier. Ved NIBIO Apelsvoll har det såkalte «Dyrkingssystemforsøket» pågått i 32 år.

Alle feltene har noen ting til felles. For det første har forskerne klart å balansere behovet for kontinuitet med behovet for aktualitet. Kun noen få endringer er gjort for å holde feltene aktuelle, etter hvert som bøndenes dyrkingsmetoder har endret seg. For det andre har alle feltene overlevd økonomiske utfordringer. Og sist, men ikke minst, har langtidsforsøkene belyst noe som Ole Glærum skrev allerede i 1929: «Man kan løpe den risiko etter en del år, å arbeide med spørsmål som neppe har noen større interesse, enn nok en gang å dokumentere en fastsatt regel.» Langtidsforsøkene som NIBIO forvalter, har bestått testen. De fortsetter å svare på spørsmål som er av stor interesse, både for jordbruket og vår matsikkerhet.

Fakta om Møystadforsøket

2,2 dekar ble avsatt til det langsiktige gjødselforsøket. Et sjuårig vekstskifte med tre år med eng, tre år med korn og ett år med potet var basisen. Feltet ble delt opp i 72 ruter på 30 kvadratmeter. Åtte ruter har vært ugjødsla hele tiden. 20 ruter har fått ulike mengder med husdyrgjødsel. 44 ruter får ulike kombinasjoner av nitrogen, fosfor og kaliumgjødsel, i form av mineralgjødsel. NPK er de tre viktigste næringsstoffene som planter trenger for å gi en god avling. Hver behandling har blitt gjentatt på fire til åtte ruter, for å redusere sjansen for at tilfeldige forskjeller i jordforhold og annet skulle påvirke resultatene.

Neste artikkel

Noen måtte si ifra