Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

GMO kunne ha kuttet klimagassutslipp

Om EU tillot dyrking av genmodifiserte planter, ville det ha redusert utslippene av klimagasser fra matproduksjon med over sju prosent, viser en ny studie.

IKKE LOV: Mais er en av de vekstene som det finnes flest genmodifiserte varianter tilgjengelig av, men nesten ingen er tillatt dyrket i EU. Foto: Kristin Bergo
IKKE LOV: Mais er en av de vekstene som det finnes flest genmodifiserte varianter tilgjengelig av, men nesten ingen er tillatt dyrket i EU. Foto: Kristin Bergo

EU har nå i 20 år hatt et forbud mot å dyrke genmodifiserte (GMO) planter, men dette har en kostnad i form av tapte avlinger og økt behov for arealer for å dyrke samme mengde mat, viser en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Trends in Plant Science.

EMMA KOVAK OG DE ANDRE FORSKERNE bak studien viser til at genmodifiserte varianter av mais, soyabønner, bomull, sukkerbeter og raps, i snitt har høyere avlinger enn varianter som ikke er genmodifiserte. Dette kommer av at egenskapene de har fått, slik som resistens mot insekter, og toleranse for enkelte plantevernmidler, gjør at plantene i mindre grad blir skadd av insekter eller taper i konkurransen med ugras. I snitt øker avlingene 22 prosent når genmodifiserte varianter introduseres.

EU importerer nå over 30 millioner tonn soya og 15 millioner tonn mais, noe de i større grad kunne ha produsert selv, om unionens gårdbrukere fikk tilgang på forbedrede plantevarianter. Økt produksjon i EU, ville ha ført til et lavere press globalt, på å omdanne skog og utmark til åker og lavere utslipp av klimagasser.

TOTALT SETT mener forskerne at 33 millioner tonn klimagasser, kunne ha vært unngått årlig, om EU tillot dyrking av eksisterende GMO-er. Dette tilsvarer 7,5 prosent av utslippene fra EUs landbrukssektor, eller over 60 prosent av de totale utslippene fra Norge.

Men å inkludere GMO-er i EU, virker ikke å stå høyt på agendaen. I stedet jobber nå EU med det de kaller «Farm to Fork»-strategi, der målet er å legge om 25 prosent av landbruksarealet til økologisk innen 2030. Dette vil senke avlingene i EU, øke behovet for import og igjen øke arealet globalt som må konverteres til dyrkamark, og øke klimagassutslippene, skriver forskerne.

Neste artikkel

Varsler vanning med sensorer i bakken