Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grovfôrfokus på markvandring i Gausdal

NLR og Tine slo seg sammen og inviterte til felles markdag før slåtten i Vestre Gausdal.

VÅTT: Rundt ti deltakere trosset regnet for å lære og dele erfaringer om grovfôrdyrking hos melkeprodusent Ole Ivar Kjernlie i Vestre Gausdal.
VÅTT: Rundt ti deltakere trosset regnet for å lære og dele erfaringer om grovfôrdyrking hos melkeprodusent Ole Ivar Kjernlie i Vestre Gausdal.

På årets siste vårdag var det duket for markvandring med Tine og Norsk Landbruksrådgiving i Gausdal. Temaet for dagen var gras og grovfôr, og NLR-rådgiver Franz Anders Bakken, loset de frammøtte kyndig gjennom programmet.

Markvandringen var i utgangspunktet en del av NLR sin grovfôrskole, men siden en del av deltakerne i Gausdal også er med på Tines grovfôrprogram, bestemte de to organisasjonene for å slå seg sammen, og arrangere felles markdag. Derfor var også Tine-rådgiver Bjørn Ola Sætha med.

MYE Å HENTE

Rundt ti deltakere hadde møtt opp på vandringen, som foregikk hos melkebonde Ole Ivar Kjernlie. Han er både med på Tines grovfôrprogram, og på grovfôrskolen til NLR Innlandet.

– Jeg er veldig opptatt av å kunne dyrke et best mulig grovfôr, for å hente ut potensialet på arealene mine, og spare penger på kraftfôr. Det er spesielt viktig nå som prisene er så høye, forteller Kjernlie.

I fjor fikk han hjelp av NLR sine rådgivere til å velge riktig slåttetidspunkt, og da klarte han å øke kvaliteten på grovfôret fra 0,83 til 0,91 FEm per kilo tørrstoff fra en sesong til en annen.

– Bare nå i mars har jeg spart rundt 1600 kilo kraftfôr sammenlignet med mars i fjor, fordi jeg fôrer med grovfôr som er av bedre kvalitet, forteller han.

LØNNSOMT TILTAK: Ved å øke kvaliteten på grovfôret med 0,08 FEm per kilo tørrstoff fra et år til et annet, brukte Ole Ivar Kjernlie 1600 kilo mindre kraftfôr i mars 2022 enn mars 2021.
LØNNSOMT TILTAK: Ved å øke kvaliteten på grovfôret med 0,08 FEm per kilo tørrstoff fra et år til et annet, brukte Ole Ivar Kjernlie 1600 kilo mindre kraftfôr i mars 2022 enn mars 2021.

VIKTIG Å KJENNE DEKNINGEN

Det første temaet for dagen, er dekningsgraden til graset.

– Det enkleste tidspunktet å vurdere hvor tett enga er, er rett etter slåtten, når graset er kortklippet, forteller Bakken, mens han viser fram en plansje med bilder av ulike dekningsgrader, og sammenligner med enga til Kjernlie.

Bakken forklarer at det er viktig å identifisere dekningsgraden, for å klare å finne den mest hensiktsmessige gjødslingsstrategien.

– Dersom du gjødsler ei eng med god dekning på samme måte som ei eng med dårlig dekning, gjødsler du sannsynligvis begge deler feil, sier han.

GODT DEKKE: Ved å kjenne dekningsgraden i enga, er det enklere å vurdere hvordan det er fornuftig å gjødsle, forklarer Franz Anders Bakken i NLR.
GODT DEKKE: Ved å kjenne dekningsgraden i enga, er det enklere å vurdere hvordan det er fornuftig å gjødsle, forklarer Franz Anders Bakken i NLR.

REDUSER NITROGENTILDELING MED KLØVER

Også mengden kløver i enga kan påvirke hvor mye næring det er nødvendig å ha på. Ved 10 prosent innhold av kløver, skal man trygt kunne redusere nitrogengjødslinga med 10 prosent også.

At det er kløver i enga, betyr imidlertid ikke at det foregår nitrogenfiksering. Det avhenger nemlig av at det er rhizhobium-bakterier på røttene til kløveret. Bakken drar opp en en plante og inspiserer røttene grundig.

– Her ser vi små hvite knoller på røttene, som tyder på at det er tilstedeværelse av disse bakteriene. Siden knollene er hvite, er det imidlertid mulig at de er gamle, og at fikseringa ikke har kommet ordentlig i gang enda, forteller han.

Likevel mener han det er fornuftig å redusere nitrogengjødslinga, dersom det er godt dekke med kløver i enga.

– Ved for mye nitrogentilgang, kan man risikere at kløveret ikke vil komme i gang med å fiksere nitrogen. Derfor mener jeg vi skal stole på at vi kan tildele mindre nitrogen, så lenge det er godt nok dekke av kløver i enga, sier han.

TA EN TITT: En sjekk av kløverrøttene kan avløre om det foregår nitrogenfiksering i enga, men Bakken anbefaler uansett å redusere nitrogengjødslinga, dersom det er godt med kløver tilstede.
TA EN TITT: En sjekk av kløverrøttene kan avløre om det foregår nitrogenfiksering i enga, men Bakken anbefaler uansett å redusere nitrogengjødslinga, dersom det er godt med kløver tilstede.

MYE LØVETANN

I enga hos Kjernlie er det ikke bare godt med kløver. I år har det også kommet en god del løvetann, og flere av de frammøtte nikker bekreftende på at de også har mye gult i sine grasenger.

– Løvetann er et ugras som ikke er noe stort problem i utgangspunktet. Det gir ikke dårlig smak på hverken fôr eller melk, men har ikke noe stort vekstpotensial, og vil derfor gjøre at vi får en lavere avling, dersom det er mye av den, forteller Bakken.

Han anbefaler derfor at man ser an behovet for ugrasbekjempelse etter hvilket engår man er i, og hvor stor utbredelse ugraset har i enga.

– Hvis enga skal snus i løpet av de neste par årene, kan det kanskje være mest hensiktsmessig å bare la den være, men dersom det er en ung eng, kan det hende det er lurt å slå ned på problemet, sier han.

Løvetann er imidlertid et ugras som kan spre seg langt, så det kan være nødvendig å samarbeide med naboer for å få bukt med det, dersom det er et utbredt problem i området.

HØY KVALITET VED BEGYNNENDE SKYTING

For å finne det optimale høstetidspunktet er det viktig å kjenne til utviklingsstadiene på graset, og følge tett med på disse.

– Graset begynner først med å buske seg, før den går inn i strekningsfasen. Denne fasen kjennetegnes ved at man kan se eller kjenne en leddknute på stengelen, forteller Bakken.

Deretter går graset inn i stadiet begynnende skyting, som man kan kjenne igjen ved at akset er synlig på rundt 10 prosent av skuddene.

– Hvis man slår ved begynnende skyting, vil man få et fôr på omtrent 0,9 FEm per kilo tørrstoff under normale forhold. Vi anslår at kvaliteten forringes med omtrent 0,05 FEm per uke etter begynnende skyting, så da gjelder det å avveie slåttetidspunkt med behovet for mengde og kvalitet, sier Bakken.

MÅ LÆRES: En viktig del av å lykkes med grovfôrslåtten, er å kjenne igjen grasets vekststadier. Best kvalitet får man på graset ved begynnende skyting.
MÅ LÆRES: En viktig del av å lykkes med grovfôrslåtten, er å kjenne igjen grasets vekststadier. Best kvalitet får man på graset ved begynnende skyting.

VIKTIG MED FORTØRK

Ved slått er det også viktig å etterlate seg tilstrekkelig lang nok stubb, for å sikre at gjenveksten kommer godt i gang igjen.

– Det bør stå igjen minimum åtte centimeter, men gjerne helt opp til 12. Det vil utgjøre stor forskjell for gjenveksten, og det er uansett lite fôrverdi i stubben, forklarer han.

Han forklarer at en god fortørk før pressing gjør mye for å effektivisere høstelinja, ved at det gir rom for å få en god mengde i hver ball.

– Rundt 35 prosent tørrstoff er optimalt etter fortørk. Det gir både god smakelighet på fôret, og gjør at man kan spare plast og redusere kjøring, forteller han.

Hvor tørt graset er, bestemmer også om det er lurt å bruke ensileringsmiddel, og også hvilket middel man bør bruke.

– Ved høy tørrstoffprosent, kan det være best å påkoste seg et ekstra lag eller to med plast, mens vi ofte anbefaler å bruke ensileringsmidler på fôr som er normalt fortørket, forteller Bakken.

Helt til slutt anbefaler han også å legge opp en kjøreplan, for å redusere pakking på enga.

– Spesielt ved henting av baller er det fort gjort at man tar raskeste vei. Det er første overkjøring som gir mest pakking, så ved å lage en kjøreplan, kan man redusere problemet noe, avslutter han.

FORTØRK: Fortørking til rundt 35 prosent tørrstoff er optimalt for både smakelighet og effektivitet i slått og fôrhåndtering, forklarer Bakken.
FORTØRK: Fortørking til rundt 35 prosent tørrstoff er optimalt for både smakelighet og effektivitet i slått og fôrhåndtering, forklarer Bakken.

Neste artikkel

Nå øker basisprisen på melk