Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Håper på ny giv for økopotet

Ønsker du å dyrke økologisk potet i Midt-Norge, bør du satse på tidligsortene Hassel og Solist, viser forskningsprosjekt.

ØKOPOTET: I forskningsprosjektet Potetgiv har NORSØK, NLR Trøndelag, Landbruk Nordvest, NIBIO, og potetpakkeriet Sunndalspotet testet om tidlige potetsorter kan gi tilstrekkelige avlinger og ha god langringsevne.  Illustrasjonsfoto: Hilde Olsen, NLR Øst
ØKOPOTET: I forskningsprosjektet Potetgiv har NORSØK, NLR Trøndelag, Landbruk Nordvest, NIBIO, og potetpakkeriet Sunndalspotet testet om tidlige potetsorter kan gi tilstrekkelige avlinger og ha god langringsevne. Illustrasjonsfoto: Hilde Olsen, NLR Øst

POTET I 2019 utførte Norsk senter for økologisk landbruk et ettårig prosjekt for å undersøke om det er mulig å få økologisk dyrka, tidlige potetsorter til å gi brukbar avling og være lagringsdyktige i Midt-Norge.

– Her i Sunndal dyrkes alle potetene i dag konvensjonelt, og siden det er så korte avstander mellom åkrene, er det mange som frykter spredning av smitte, dersom det skulle oppstå tørråte på økologiske poteter, forteller Ivar Bakke, daglig leder i pakkeriet Sunndalspotet, som deltok i prosjektet.

DET ER MEST VANLIG å bruke seine potetsorter til lagring gjennom vinteren, men fordi seine sorter i økologisk produksjon ofte må stå i åkeren lenge etter at tørråta dukker opp, for å få store nok avlinger, er det et visst potensial for smittespredning til nærliggende jorder. Teorien var derfor at tidligsorter vil rekke å komme lenger i utvikling før tørråtesoppen angriper, slik at riset raskt kan slås ned, og smitterisikoen minimeres, uten at det går for mye på bekostning av avlingene.

Potetsortene som ble brukt i forsøket, var de gule sortene Solist og Hassel, og de røde sortene Juno og Rutt, alle tidlige sorter som forskerne håpet skulle gi tilfredsstillende avling før et eventuelt tørråteangrep.

DESSVERRE viste det seg at 2019 var et ypperlig år for potetproduksjon, fordi det var varmt og tørt i juli, når tørråta vanligvis gjør sitt inntog. Derfor dukket det ikke opp et eneste tilfelle av tørråte i forsøksfeltene som ble brukt i prosjektet.

Likevel fikk forskerne nyttig informasjon om sortenes avlingskapasitet og utviklingsstadium, på tidspunktene hvor tørråta vanligvis dukker opp.

– Det vi fant ut, er at man helt fint kan få en god, salgbar avling med tidligsortene, før tørråta dukker opp her i distriktet. Da kan man knuse riset raskt, og unngå spredning av soppsporene, forteller Anne-Kristin Løes ved NORSØK, som er leder for prosjektet.

AV SORTENE SOM BLE TESTET, var det Hassel som ga best avling, med fem tonn per dekar, mens de andre ga omtrent 4,5 tonn hver. Det varme været bidro trolig til at avlingene ble noe høyere enn normalt, siden nitrogentilgangen, særlig i moldjord, øker når det er høye temperaturer i bakken.

En utfordring med tidlige poteter er at de anses som ferskvare, og ikke lagres like godt som seine sorter. Prosjektet ønsket derfor å undersøke om det ville være mulig å få til god lagring. Siden potetene er avhengige av en temperatur på rundt fire grader, og de fleste ikke har kjølelager, lot forskerne dem stå i jorda til september.

FOR Å UNDERSØKE LAGRINGSEVNEN, ble det gjennomført en kvalitetsvurdering i april, og da viste det seg at sortene Solist og Hassel, hadde like store salgbare mengder som man kan forvente av konvensjonelt dyrka poteter. Rutt hadde imidlertid fått en del råte, og kun en tredjedel av potetene var salgbare, mens omtrent alle potetene av sorten Juno hadde begynt å spire, og var derfor ikke salgbare.

Neste artikkel

Økologiske løsninger for en verden i krise