Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Håper på ny giv for økopotet

POTET: Ønsker du å dyrke økologisk potet i Midt-Norge bør du satse på tidligsortene Hassel og Solist viser forskningsprosjekt.

Det var tidligsortene Hassel og Solist som kom best ut av forsøket med tanke på avlingsmengde og lagringsevne. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag
Det var tidligsortene Hassel og Solist som kom best ut av forsøket med tanke på avlingsmengde og lagringsevne. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag

I 2019 utførte Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) et ettårig prosjekt for å undersøke om det er mulig å få tidlige potetsorter til å gi brukbar avling og være lagringsdyktige uten kjemisk behandling mot tørråte i Midt-Norge. Med seg på laget hadde de NLR Trøndelag, Landbruk Nordvest og NIBIO, i tillegg til potetpakkeriet Sunndalspotet.

– Her i Sunndal dyrkes alle potetene i dag konvensjonelt, og siden det er så korte avstander mellom åkrene er det mange som frykter spredning av smitte dersom det skulle oppstå tørråte på økologiske poteter, forteller Ivar Bakken som er daglig leder i Sunndalspotet.

Selv om det i dag ikke er en stor etterspørsel etter økologisk potet i området, ønsket pakkeriet likevel å sikre seg kunnskap om hvordan de best mulig kan få til produksjonen, slik at de er klare hvis etterspørselen tar seg opp.

Forsøksfeltene var plasser hos feltverter i Levanger, på Byneset i Trondheim og i Sunndal på Nordmøre. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag
Forsøksfeltene var plasser hos feltverter i Levanger, på Byneset i Trondheim og i Sunndal på Nordmøre. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag

VILLE TESTE TIDLIGSORTER

Det er mest vanlig å bruke seine potetsorter til lagring gjennom vinteren, men fordi seine sorter i økologisk produksjon ofte må stå i åkeren lenge etter at tørråta dukker opp for å få store nok avlinger, er det et visst potensial for smittespredning til nærliggende jorder. Teorien var derfor at tidligsorter vil rekke å komme lenger i utvikling før tørråtesoppen angriper, slik at riset raskt kan slås ned, og smitterisikoen minimeres, uten at det går for mye på bekostning av avlingene.

Potetsortene som blei brukt i forsøket var de gule sortene Solist og Hassel, og de røde sortene Juno og Rutt, alle tidlige sorter som forskerne håpet skulle gi tilfredsstillende avling før et eventuelt tørråteangrep.

INGEN TØRRÅTE

Dessverre viste det seg at 2019 var et ypperlig år for potetproduksjon, fordi det var varmt og tørt i juli, når tørråta vanligvis gjør sitt inntog. Derfor dukket det ikke opp et eneste tilfelle av tørråte i forsøksfeltene som blei brukt i prosjektet.

– Normalt er det mer enn 90 prosent sikkert at vi får tørråteangrep i åkre som ikke blir sprøyta, så det var sånn sett litt uflaks at vi ikke fikk det akkurat det året vi skulle teste, sier Bakken.

Likevel fikk forskerne nyttig informasjon om sortenes avlingskapasitet, og utviklingsstadium på tidspunktene hvor tørråta vanligvis dukker opp.

– Det vi fant ut, er at man helt fint kan få en god, salgbar avling med tidligsortene, før tørråta dukker opp her i distriktet. Da kan man knuse riset raskt og unngå spredning av soppsporene, forteller Anne-Kristin Løes ved NORSØK, som er leder for prosjektet.

Annonse
10. mai blei det satt ut poteter på et felt på Byneset i Trondheim. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag
10. mai blei det satt ut poteter på et felt på Byneset i Trondheim. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag

TIDLIG SETTING OG LYSGROING GA BEST RESULTAT

Av sortene som blei testa var det Hassel som ga best avling med fem tonn per dekar, mens de andre ga omtrent 4,5 tonn hver. Det varme været bidro trolig til at avlingene blei noe høyere enn normalt, siden nitrogentilgangen i særlig moldjord øker når det er høye temperaturer i bakken.

Potetene blei også satt på litt ulike tidspunkt og utsatt for ulike behandlinger. Tidlig satte poteter som hadde blitt utsatt for lysgroing, var de potetene som ga størst avling med 4,9 tonn per dekar i snitt, mot 4,7 tonn for tidlig satte poteter uten lysgroing.

JORDLAGRING ØKER LAGRINGSEVNEN

En utfordring med tidlige poteter er at de anses som ferskvare og ikke lagres like godt som seine sorter. Prosjektet ønsket derfor å undersøke om det ville være mulig å få til god lagring av potetene.

– De fleste bønder har ikke kjølelager, og potetene holder seg best på rundt 4 grader celsius. Når man knuser riset i slutten av juli, er det fremdeles for varmt på natta til at lagrene kan holdes kalde nok. Derfor lot vi potetene ligge i jorda til september, når det er bedre forhold for lagring. Det viste seg at potetene holdt seg godt i jorda fram til opptak, og potetene blei også mer modne og smakfulle, forklarer Bakken.

Det er Regionalt forskningsfond Møre og Romsdal, Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Møre og Romsdal som har støttet prosjektet økonomisk. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag
Det er Regionalt forskningsfond Møre og Romsdal, Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Møre og Romsdal som har støttet prosjektet økonomisk. Foto: Olaug Bach, NLR Trøndelag

SOLIST OG HASSEL KOM BEST UT

For å undersøke lagringsevnen blei det gjennomført en kvalitetsvurdering i april, og da viste det seg at sortene Solist og Hassel hadde like store salgbare mengder som man kan forvente av konvensjonelt dyrka poteter. Rutt hadde imidlertid fått en del råte, og kun en tredjedel av potetene var salgbare, mens omtrent alle potetene av sorten Juno hadde begynt å spire, og var derfor ikke salgbar.

Neste artikkel

Grimme oppgraderer med nettsorterer.